Reduksjon av klimarisiko og klimagassutslipp i jordbruket - kunnskapsgrunnlag for en klimafondsordning

Prosjektet skal vurdere om bruk av skattemessige insentiver  gjennom en fondsordning  er hensiktsmessig for å stimulere  til  tiltak  innen klimatilpasning,  reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak. Prosjektet skal også vurdere hvordan en fondsordning  vil  kunne komplementere, eventuelt fungere i stedet for, andre klimavirkemidler i jordbruket  og hvilken  modell som er hensiktsmessig utfra  hensyn om effektiv drift og måloppnåelse. I tillegg skal det gjøres vurderinger av mulige innretninger av en klimafondsordning, herunder hva slags type tiltak  som vil  kunne inngå i en ordning  og anbefale en modell for en slik fondsordning.  Prosjektet skal gjennomføres med litteraturstudier, spørreundersøkelse og workshop, samt vurderinger i samarbeid med Norges Bondelag.

Prosjektet har vurdert tiltak som kan stimulere bonden til å gjennomføre investeringer i egen gårdsdrift der han bidrar til å redusere utslipp av klimagasser, styrke klimatilpasningen og redusere klimarisikoen i egen drift. En egen fondsordning er vurdert å kunne bidra til økt innsats for å nå landbrukets klimamål. Flere modeller for fondsavsetninger har vært vurdert, deriblant skogfondsordningen og boligsparing for ungdom. Forskjellige svenske modeller for fondsavsetninger har også blitt gjennomgått og vurdert.

Resultatet av vurderingene har blitt et forslag til en egen ordning; «Bondens klimafond» hvor bonden setter av et frivillig beløp i skatteregnskapet som skal brukes til investeringer i klimatiltak på det enkelte gårdsbruk. Her utløse en skattefordel for bonden ved at avsatt beløp ikke beskattes det året det avsettes og at det etter modell fra bruk av skogfondsmidler trekkes fra 85 prosent når midlene brukes til klimatiltak. Dersom hvert jordbruksforetak med positiv næringsinntekt og maks jordbruksfradrag avsetter 30 000 kroner i året, vil det gi et provenytap for staten på omtrent 180 millioner kroner. Hvert jordbruksforetak vil her få en skattereduksjon på 8 925 kroner.

I arbeidet med å utforme modellen har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse og det er gjennomført to gruppesamtaler med bønder fra forskjellige produksjoner og forskjellige regioner i landet.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Norges bondelag. De har bidratt med regnskaps- og skatteteknisk kompetanse. Det er laget en rapport. Denne vil bli distribuert til landbruksmyndigheter nasjonalt og regionalt, samt til jordbrukets faglag.