Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikret?

I prosjekt «Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikret?» skal det gjøres en dybdeundersøkelse av hvordan grunneierens rolle er ivaretatt i utarbeidelsen av skjøtselsplaner for den kritisk trua (CR) og utvalgte naturtypen slåttemark. Hva er de avgjørende faktorene for å få til god/riktig og langsiktig skjøtsel? Og ut fra dette – hvordan sikre/realisere disse suksessfaktorene?

Prosjektet ønsker å undersøke hvordan skjøtselsplanprosessen til et større antall utvalgte slåttemarkslokaliteter utforma etter Miljødirektoratets skjøtselsplanmal gjennomføres. Det skal undersøkes i hvilken grad grunneier/bruker involveres, hvordan prosessen oppleves for grunneier, og om prosessen er med på å sikre ønska måloppnåelse for naturtypen og biomangfoldverdiene på sikt.

Prosjektet skal også undersøke hva som kjennetegner skjøtselen til et utvalg av UN-slåttemarker som skjøttes med midler fra landbrukets ordning Regionalt miljøprogram (RMP), der det ikke etterspørres skjøtselsplan.  Er det forskjell i skjøtselstiltakene for slåttemarker som har skjøtselsplan og de som ikke har det? Hva består i tilfelle forskjellen i? Og gjennomføres skjøtselen av den aktive gårdbrukeren med samme motivasjon som de som får utarbeidd skjøtselsplan?

Disse to hovedfokusene gir også grunnlag for en sammenligning mellom de to tilskuddsordningene: Hva ivaretar biomangfoldet i de gamle kulturmarkene best på sikt? Hva kjennetegner lokaliteter som skjøttes kun med RMP midler, og blir biomangfoldverdiene i dem ivaretatt på en god måte? Hvilken forvaltningsmodell/oppfølging gir sterkest motivasjon hos grunneier/bruker og best skjøtsel?

Resultatene fra prosjektet vil brukes inn i videre forvaltning av den kritisk trua naturtypen slåttemark i framtida, bl.a. ved neste revidering av skjøtselsplanmaler og oppfølgingsprosedyrer. Resultatene skal også bidra til ytterligere å styrke og spisse sektorsamarbeidet mellom landbruk og miljø når det gjelder utvalgte naturtyper. Resultatene i prosjektet har sterk overføringsverdi til andre trua, kulturavhengige naturtyper som kystlynghei (UN), slåttemyr (UN), naturbeitemark, hagemark, høstingsskog og semi-naturlig strandeng.

Formidling av resultatene vil skje gjennom en nyhetssak, opprettelse av prosjektside på NIBIOs hjemmesider, foredrag og seminar.

De artsrike og trua slåttemarkene er avhengige av tradisjonell skjøtsel. Det er hovedsakelig grunneieren som gjennomfører skjøtselen, og ved det ivaretar biomangfoldverdiene. Grunneierne kan søke skjøtselstilskudd gjennom Miljødirektoratet sin «Tilskudd til tiltak for å ivareta natur», mens de med aktiv landbruksdrift (i tillegg) kan søke om RMP midler. Miljødirektoratet har krav om skjøtselsplan, mens dette ikke kreves for landbrukets RMP midler.

Målsetningen til prosjektet var å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen i skjøtselsplanprosessene fungerer og hva som motiverer grunneierne til å drive med slåtteskjøtsel. Datamaterialet ble innhenta gjennom spørreundersøkelse og intervjuer.

Majoriteten av grunneierne opplevde å bli godt involvert i skjøtselsplanprosessen, at dette innebar kunnskapsutveksling, økt motivasjon til å fortsette skjøtselen og var lærerikt. De som opplevde dårlig involvering, opplevde derimot prosessen som demotiverende. Noen grunneiere savner en sterkere landbruksfaglig tilnærming i skjøtselplanprosessen, og at tiltakene som beskrives i skjøtselsplanene ikke alltid er gjennomførbare i praksis. Videre framkom det at for den aktive bonden er tilskuddssatsene og økonomien viktig, mens for hobbybrukeren med fast inntekt utenom, er dette av mer underordnet betydning.

Generelt ønsker begge gruppene å bidra til samfunnet med å ivareta kulturlandskapet, bygningsmiljøene, artsmangfoldet og tradisjonene, samt bidra med formidling av verdiene til allmennheten. Bevisstheten knyttet til biologisk mangfold synes å være like sterk hos begge grunneiergruppene, men det ser ut til at motivasjonen øker noe som følge av skjøtselsplanprosessen. Begge gruppene er optimistiske med tanke på å fortsette med skjøtsel, men de med aktiv drift uten skjøtselsplan synes å være mest positive med tanke på framtida.

Les mer om resultatene fra prosjektet her:

Prosjektomtale på NIBIOs nettside

NIBIO-rapport nr.77/2025: Grunneiere sikrer artsmangfoldet i den kritisk trua og utvalgte naturtypen slåttemark

NIBIO-POP nr.39/2025: Grunneiermedvirkning i skjøtselplanprosesser