Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder - Hvorfor fastsette vannforekomster som SMVF og hvordan finne miljømål (fokus Østlandet, leirvassdrag)

Prosjektets mål er å øke kunnskapen om miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder, og vil også gi brukergrupper økt innsikt i fordeler og ulemper ved å gi en vannforekomst karakteristikken SMVF i et landbrukslandskap (både jordbruk og skogbruk). Vi vil benytte metodikk utviklet i en ny undersøkelse av SMVFer på Jæren, og videreutvikle denne for jordbruksvassdrag med ulik grad av hydromorfologisk påvirkning på Østlandet.

Metoden består i å undersøke utvalgte biologiske kvalitetselementer i vannforekomster med ulik grad av hydromorfologisk endring. Kunnskapen kan bl.a. gi økt innsikt i hva slags restaureringstiltak som egner seg i SMVF-er på Østlandet. Prosjektets målgrupper er landbruks- og miljøforvaltning på ulikt nivå, samt landbrukssektoren.

Resultatene skal oppsummeres i en NIBIO-rapport, og NIBIO-notat som utreder fordeler og ulemper ved å fastsette SMVF i landbruksvassdrag. Det skal også avholdes foredrag, og utvidet informasjon skal oppdateres i Tiltaksveilederen til NIBIO.

Prosjektet fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Seks av åtte elver hadde mer enn 80% av elveløpet rettet ut. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10% intakt kantvegetasjon. Prosjektet fant en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tettet av ørret. Den samme sammenhengen finner vi for andel kantvegetasjon i hele elveløpet. Graden av variasjon i bunnsubstrat ser ut til å gi en høyre andel tetthet av ørret. Der det var mye hydrologisk variasjon i vannstrengen var det flere av arter av bunndyr. For kvalitetselementet fisk, så er det helt avgjørende at det gjøres hydromorfologiske forbedringer. Disse tiltakene for fisk vil også danne mikrohabitater for bunndyr, som får økt artsdiversitet, og en vil kunne gi en god økologisk tilstand eller et godt økologisk potensial.

Kunnskap som kan brukes til forvalting av vannforskriften: Flere av vannforekomstene som prosjektet har undersøkt, har store hydrologiske modifiseringer og de mangler kantvegetasjon.

Notatet gir en fremstilling av hvordan sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder er behandlet av ulike land i Nord-Europa, inkludert Norge, og diskuterer kort ulike aspekter ved å utpeke – eller la være å utpeke – vannforekomster som SMVF. Notatet er ment som et kunnskapsgrunnlag for landbruksmyndighetene.

Les mer om resultatene her:

NIBIO-rapport nr.68/ 2023: Biologiske kvalitetselementer i hydromorfologisk modifiserte jordbruksbekker og -elver på Østlandet

NIBIO-notat 2023: Sterkt modifiserte vannforekomster i landbruksvassdrag