De seinere årene har økningen i melkeproduksjon per årsku skjedd ved at melkekyr spiser stadig mer kraftfôr, og hatt en vridning mot kraftfôrtyper med høy andel importerte fôrmidler. Vi ser den samme trenden i forhold til framfôring av okser til slakt og i småfeproduksjon i forhold til sluttfôring av lam og ved fôring av søyer i laktasjon før beiteslipp. Vi ønsker å snu denne trenden, og rette fokus mot verdien av bedre grovfôrproduksjon og mulighetsrommet bedre grovfôrkvalitet gir for å velge kraftfôrtyper med høyere norskandel. Vi mener dette vil bidra til økt selvforsyning, og hjelpe regjeringens ambisjon om økt innenlandsk matproduksjon. Bedre grovfôr er avgjørende for bruk av mer norsk fôrkorn og redusert import av f.eks. soya og andre proteinkilder.
For å nå målene om økt mengde og verdi på grovfôret må den enkelte bonde gjøre små eller store endringer i sitt driftsopplegg. Dette krever både kunnskap og motivasjon! I Økt norsk har vi pilotert et verktøy for grupperådgiving som fasiliterer læring fra bonde til bonde gjennom diskusjoner rundt reelle data fra den enkelte gård. Gjennom det foreslåtte prosjektet ønsker vi å gjøre dette til et landsdekkende tilbud for alle drøvtyggerproduksjoner.
Visualisering og bruk av bondens egne data i sin produksjon har vi erfart både gjennom Grovfor 2020 og Økt norsk grovfor at gir bedre forankring, større forståelse for hvilke tiltak som påvirker positivt og større motivasjon for å ta disse i bruk.
