Landbruksdirektoratet har på vegne av partene i jordbruksoppgjøret ønsket å få utredet flere forhold rundt fornying av driftsbygninger i landbruket. Landbruket har som annet næringsliv behov for å få fornyet produksjonsapparatet for å kunne drive rasjonelt opp mot nye krav blant annet fra offentlige myndigheter. En bygning som kanskje kunne fungert greit i noen tiår til, må fornyes for å tilfredsstille nye dyrevelferdskrav. I landbruket er det særlig fornying av driftsbygninger som kan fremstå som et stort løft for bonden. En bygning skal være funksjonell i minst 30 år, og det er behov for store investeringer etter hvert som enhetene er blitt større. Innenfor melkeproduksjon for eksempel, er det flere drivere som er med på å styre de valgene bonden vil ta ved fornying. Sosiale drivere som behov for kunne leve et liv på linje med resten av samfunnet, er også viktig kriterium for valg av løsninger i driftsbygninger. Andre rammevilkår som mulighet til offentlig tilskudd, tilgang til ledig areal og bondens finansielle situasjon vil påvirke valgene, og dermed også kostnadene ved en utbygging. 

I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.

Prosjektet belyser også svakheter ved datamaterialet og kunnskapshull når det gjelder oversikt over byggeaktivitet i landbruket. Gjennom prosjektarbeidet har vi sett at god statistikk for byggeaktivitet på landbruksbygg på landsbasis, utover det som føres hos IN, trolig ikke finnes. Det er behov for mer kunnskap knytta til bygge- og investeringsaktivitet, og regnskapsanalyser av faktiske byggekostnader. Prosjektet har likevel bidratt til å belyse og nyansere eksisterende kunnskap, samt bidratt med ny innsikt knytta til investeringer i landbruksbygg.