Prosjektfakta 

Prosjektnummer 
Prosjektleder Ole Martin Bollandsås
ProsjekteierNMBU
SamarbeidspartnereGlommen-Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Statskog, Viken Skog SA
Prosjektperiode 2018 - 2020
OrdningUtviklingsfondet for skogbruket
Prosjekttype 
Midlene er innvilget avSkogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket, NMBU
 
InnvilgetSkogtiltaksfondet: kr. 455 000
Utviklingsfondet: kr. 455 000
Resultatrapport Andre takstomdrev med arealbasert lasertakst – mulighet for gjenbruk av prøveflatedata - Sluttrapport(PDF)
Hoved mål og delmål

Hovedmålsettingen for dette prosjektet har vært å evaluere muligheter for å gjenbruke prøveflatedata ved arealbasert lasertakst med tanke på å redusere kostnadene knyttet til feltarbeid. Analysene har vært konsentrert om tre delmål:

1) evaluere metoder for å detektere tidligere målte prøveflater som ikke har vært utsatt for inngrep eller kalamiteter,

2) etablere en metodikk for gjenbruk av prøveflatedata ved arealbasert lasertakst, og

3) teste og validere metodikken mot omfattende kontrollmålinger («fasit») av volum i skogbestand.

Resultatene for Delmål 1 er ikke kommunisert i detalj her, men resultatene viste at man ved hjelp av laserdata fra to ulike tidspunkter kan detektere bestand der inngrep har skjedd. Dette er nødvendig hvis man velger å bruke framskrivinger av gamle feltflater som grunnlag for modellkonstruksjon, for å avgjøre hvilke flater man kan bruke. Denne måten å bruke de gamle flatene på viste seg imidlertid å være lite hensiktsmessig. Det resterende sammendraget fokuserer derfor på andre tilnærminger.

Sammendrag o g konklusjon

I dette prosjektet har det ved hjelp av data fra Nordre Land, Hole og Krødsherad, blitt gjort analyser knyttet til bruk av prediksjonsmodeller for sentrale variabler i arealbasert lasertakst på tvers av takstområder og taksttidspunkt. Når modeller blir brukt utenfor området eller tidspunktet de ble konstruert for, kalles de «eksterne modeller». Metodikken (Delmål 2) kan beskrives som følger: Eksterne modeller ble korrigert ved hjelp av ulike tilnærminger. Modellene ble først brukt til prediksjon på begrensede antall nyetablerte prøveflater slik at eventuelle systematiske avvik mellom prediksjon og feltobservert verdi kunne observeres. Basert på de observerte avvikene kunne deretter prediksjoner gjort over hele takstområdet med de eksterne modellene korrigeres for systematiske avvik. Den potensielle nytten ved dette opplegget er knyttet til at man kan redusere feltinnsatsen i framtidige arealbaserte lasertakster.

Det var også et delmål å teste og validere metodikken beskrevet over (Delmål 3). Dette ble gjort basert på prøveflater brukt til korrigering og kontrollflater for studieområdene beskrevet over. Kontrollflatene skulle representere små bestand og var fra 1000 til 3700 kvadratmeter store. Kontrollflatene utgjorde altså takstområdene. Resultatene fra prosjektet indikerer at antall prøveflater som etableres i et takstområde, kan reduseres til omkring 20 per stratum i en arealbasert lasertakst, hvis man allerede har modeller mellom laser- og feltinformasjon fra et annet takstprosjekt. Det nyetablerte flatene utnyttes best ved at modellen fra det tidligere takstprosjektet anvendes på de nyetablerte prøveflatene slik at det potensielle systematiske avviket forårsaket av den eksterne modellen kan beregnes og korrigeres. I dette prosjektet fikk vi mest presise resultater ved å bruke tilnærminger der ratio- og regresjonsestimatorer for systematiske avvik ble brukt. Resultatene viste at det ikke er trivielt for nøyaktigheten av de korrigerte prediksjonene hvilken modell som blir brukt, så det er nødvendig at stratifiseringene for de eksterne modellene i stor grad sammenfaller med den som brukes i det nye takstprosjektet.