Prosjektet ble ledet av NIBIO i samarbeid med Viken Skog. Arbeidet ble finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.
Bruken av bioenergi er økende, noe som leder til at stadig større mengder med treaske blir produsert. Treindustrien ønsker at ren treaske skal resirkuleres heller enn deponeres. Dette er ikke tillatt i dagens regelverk, men den aktuelle forskriften er for tiden under revisjon. Vi har svært lite data om effekten av askegjødsling fra Norge. Generelt er det stor interesse for tiltak som kan øke produksjon og CO2-binding, men samtidig må tiltakene ha akseptable virkninger på miljøet. Prosjektet ønsket derfor å finne kortsiktige (5 års) effekter av aske- og nitrogengjødsling i granskog.
Høsten 2017 ble et forsøksfelt i Hobøl målt opp, og årringprøver ble tatt av alle trærne. En masterstudent på MINA/NMBU, Ruben Selmer, tok prøver av nålene i bestandet for å se på om granas kjemiske forsvar ble endret som en følge av behandlingene. Registreringer og prøvetaking av vegetasjon, humus og jordvannkjemi de første to årene etter gjødsling var allerede samlet inn på feltet, som en del av et tidligere prosjekt.
Etter fem år var både årlig tilvekst og stående volum størst der det var gjødslet med både aske og nitrogen. Bare denne behandlingen skilte seg signifikant fra den ugjødslede kontrollen. Nitrogengjødslingen hadde gitt en liten positiv effekt, og var på vei ned allerede etter fire-fem år. Effekten av aske- og nitrogen- kombinasjonen var derimot fortsatt stigende etter fem år.
Kombinasjonen av aske og nitrogen gir best balanse i næringstilførselen. Andre studier har vist at aske gitt sammen med nitrogen kan forlenge effekten av nitrogengjødsling, men i dette tilfellet kom virkningen raskt.
Forsøk med ren asketilførsel i Sverige og Finland har oftest vist ingen eller en viss positiv tilveksteffekt på god mark, mens man av og til har sett negativ effekt på magre jordtyper. Det har sammenheng med at det vanligvis er nitrogenmangel som begrenser veksten på mineraljord. På grøftet torvmark kan asketilførsel gi god tilvekstøkning, fordi det øker pH og tilfører fosfor og kalium som er mangelstoffer i torvjord.
Konklusjonen for skogens del blir at forsøket forsterker kunnskapen fra våre naboland om at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med nitrogen.
I undervegetasjonen var artsmangfoldet redusert for moser generelt (bladmoser + levermoser) på alle gjødselflatene, men mest der aske og nitrogen var kombinert. Også mengden av en del moser hadde minket, hovedsakelig der både aske og nitrogen var brukt, mens mengden av de store bladmosene furumose og etasjemose hadde økt både i kontroll- og askegjødslete flater. Karplantene var lite påvirket av gjødslingen, men det ble mer av den ettårige arten skogmarimjelle på aske- og nitrogenflatene.
Jordvannet fikk tydelige, men kortvarige effekter av nitrogengjødsling, men ingen tydelig effekt av askespredning de første to årene etter behandling. Humuskjemien derimot endret seg etter askespredning; humussjiktet ble mindre surt, og konsentrasjonene av noen næringsstoffer økte (Clarke et al. 2018). Plantetilgjengelige konsentrasjoner av noen tungmetaller gikk ned etter askespredning, men totalkonsentrasjonene av disse var uendret.
Resultatene for vegetasjon og jordkjemi er i stor grad i overensstemmelse med andre studier. Forsøket bør følges over lenger tid for å se på om effektene f.eks. på vegetasjon holder seg. For nærmere diskusjon og detaljer henvises til artiklene.
Selmers masteroppgave på effekter av gjødsling på forsvarsstoffer i nålene viste at det ble endringer i sammensetningen av noen typer fenoler (flavonoider og stilbener) etter gjødsling, noe som kan påvirke forsvaret mot forskjellige typer stress. Gjødslingen hadde ingen effekt på den totale konsentrasjonen av fenoler, noe som tyder på at trærne ikke reduserer, men omprioriterer sitt kjemiske forsvar ved økt næringstilgang.
