Forsøket på Sæther Gård besto av 18 ruter anlagt i samme bestand, ble etablert i 1962 og ble fulgt
opp med revisjons målinger i 1985, 1992, 1997, 2006, 2014 og til slutt rett i forkant av sluttavvirkingen i 2018. Alle trærne har vært merket med en unik identifikasjon og kan følges gjennom hele omløpet.
Følgende arbeidsoperasjoner ble gjennomført i prosjektet:
- Manuell sluttrevisjon av forsøksfeltet. Diameteren for alle trærne i alle rutene målt med en klave, og samtidig ble høyden på trærne registrert.
- Klargjøring for gjennomføring av forsøket
- Forsøket fotografert fra drone
- Det ble montert RFID leser på hogstaggregatet til maskinen.
- Logscom sitt system ble installert i hogstaggregatet
- Hogst gjennomført i henhold til forsøksplanen. Tredata fra NIBIO’s langsiktige feltforsøk ble paret sammen og sammenlignet med resultatene fra hogstmaskinen
- Stokkene ble kjørt inn på Moelven Våler sitt sagbruk og kjørt gjennom røntgenramme for å se på kvaliteten på de ulike stokkene.
- Et utvalg av planker fra feltet ble styrke testet i testlab på Ås.
Oppsummering:
Prosjektet har framskaffet et unikt datamateriale basert på an kjent historikk for 8 ulike provenienser som er fulgt gjennom hele omløpet med regelmessige revisjoner. Ved å kombinere gamle registreringer med nye registreringer og bruk av teknologi har trærne også kunnet bli fulgt lenger i verdikjeden enn det som er gjort tidligere. Resultatene viser stor og utholdelig produksjon i feltene, men vi ser også relativt store variasjoner mellom de ulike proveniensenes produksjon, både når det gjelder høyde og diametertilvekst. Det var en signifikant spredning I gjennomsnitt diameter mellom de ulike proveniensene allerede ved første gangs revisjon når trærne var 23 år gamle, og denne forskjellen fortsatte bare å øke utover omløpet. Produksjonen på feltene varierer fra 650 m3/ha og helt opp til 1000 m3/ha. Generelt gir de utenlandske proveniensene størst produksjon hvor Hartz5, Hartz7 og Lun10 alle produserer over 920 m3/ha. Av de norske proveniensene peker E1(Sørlandet) seg ut med en produksjon på ca 900 m3/ha.
Prosjektet har også generert et stort og godt datasett for både videre forskning og ikke minst oppgaver for studenter på bachelor eller master nivå. Datasettet har også stor verdi som supplement og kontroll for nye prosjekter knyttet til å forbedre skogproduksjonen i Norge.
