Utvikling av nye metoder for aldersuavhengig bonitering

Hovedmålet i prosjektet er å utvikle nye metoder for aldersuavhengig bonitering av skog.

Delmål:

• Etablere en metode for aldersuavhengig bonitering ved bildematching
• Bruke resultater fra konkrete bonitetsberegninger og -målinger til å beregne bonitetsendringenes totale effekt på produksjonsevnen i skog
• Vurdere hvordan en ny bonitetsmetode eventuelt kan innføres i SR16 og Landsskogtakseringen
• Undersøke sammenhengen mellom bonitetsendringene i prosjektområdet og i landsskogtakseringen ved å sammenligne aldersuavhengig og tradisjonell bonitering
   

Arbeid som er utført

Vi har arbeidet med høydedata for skog, hvor høyde og høydevekst er omregnet til bonitetsverdier. Høydedataene har vi tatt fra Landsskogtakseringen, fra utvalgte prøvetrær i felt, samt fra fjernmålte enkelttrær hos Fritzøe skogers. Høydedataene er dels basert på enkelttrær og dels på arealbaserte verdier. Høyder og høydevekst og tilhørende bonitetsverdier er beregnet for korte perioder fra ett år og opp til omkring 10 år, avhengig av datasett. Prøvetrærne fra felt er nøye oppmålt ved at vi felte dem og splittet dem etter margen, slik at vi fikk datasett med årlige høyde- og høydevekstverdier. Omregningen fra høyde og høydevekst til bonitet er basert på høydekurver, og beregningsmåten skiller seg fra konvensjonell bonitering ved at vi ikke har brukt alder som input til beregningene. Disse dataene og resultatene er knyttet til andre skogdata for å belyse ulike sider av metoden. Vi har her arbeidet kun med gran

Resultater

Aldersfri bonitet kan beregnes enten matematisk ved omformulering av modeller for høydevekst, eller ved å lage oppslagstabeller av sett av høydekurver. Metoden med oppslagstabeller er robust på den måten at alle typer høydekurver kan brukes. Ved gjentatte høydemålinger kan man generere tidsserier for bonitet. Vi valgte ut to ulike sett av høydekurver, som tilsynelatende var ganske forskjellige, og disse gav tidsserier som var temmelig like. Metoden ser derfor ut til å være robust mot valg av høydevekstkurver. Tidsserier for aldersfri bonitet fra feltmålte prøvetrær sammenfalt bra med tidsserier basert på gjentatte høydemålinger fra landsskogtakseringen.
Tidsseriene fra landsskogtakseringen samsvarte bra med tidsserier for diameter og volumtilvekst, men de årlige utslagene på bonitetsverdi var større enn utslagene på tilvekst. Metoden har den fordelen at den er velegnet for bruk med fjernmåling, og resultatene viser at både enkelttre- og areal-baserte metoder fungerer, og at både laserskanning og stereo flybilder kan brukes.
 

Metoden kan benyttes i SR16 og Landsskogtakseringen som et supplement til konvensjonell bonitet, dels for felt, områder eller ruter hvor man ikke kjenner alder, og dels som et uttrykk for variasjoner i tilvekst og produksjonsevne. Langtidsvariasjoner i produksjonsevne på grunn av miljøforandringer som klimaendringer kan overvåkes med denne metoden. Vi kan si at overhøydetrær da kan brukes som sensorer for klimaeffekter på skog. For skogbruksplanlegging kan metoden også supplere konvensjonell bonitering. Den egner seg godt for bruk på fjernmålte data, fordi man kan beregne bonitetsverdier med høy romlig oppløsning uten behov for alder.

Metoden kan benytte høydedata både for enkelttrær og arealbaserte verdier. Vi anbefaler at høydevekst-periodens lengde da ikke går under omkring fem år, avhengig av hvor mange trær man kan kombinere for å redusere effekten av tilfeldige feilkilder. Det var et ganske bra samsvar mellom konvensjonell og aldersfri bonitet, når vi sammenliknet predikert volumtilvekst med begge metodene.