Veileder i lukket- og selektiv hogst

Prosjektet skal nå ut med kunnskap og øke kompetansen om selektiv hogst hos rådgivere, entreprenører og skogeiere. Veilederen skal bidra til å:

1. Formidle eksisterende kunnskap rundt selektiv- og lukket hogst.
2. Identifisere arealer som er aktuelle for selektiv- eller lukket hogst.
3. Hvordan ungskogen skal skjøttes for å tilrettelegge for selektiv- eller lukket hogst i framtiden.
4. Belyse konkrete risikomomenter ved gjennomføring av lukkede hogster.

Følgende arbeid er gjennomført i prosjektet:

Prosjektet har vært et samarbeid der alle partene har deltatt aktivt i arbeidet. SABIMA var ikke med i opprinnelig søknad, selv om Skogkurs hadde en intensjon om at de skulle delta for å bringe inn deres kunnskap og erfaringer i arbeidet. SABIMA ble med i prosjektet etter at søknaden ble godkjent. NORSKOG har deltatt svært aktivt i prosjektet sammen med Skogkurs. Arbeidet har foregått gjennom flere møter fysisk og på Teams, hvor alle partnerne har jobbet sammen direkte i prosjektdokumentene.

Prosjektpartnerne har samlet tilgjengelig kunnskap gjennom forskning i Norge, særlig rundt Kontusprosjektet fra 2002 og arbeidet som NMBU gjennomførte sammen med og i etterkant av dette. Ellers er kunnskap fra Sverige, Finland og Tyskland benyttet. Praktisk erfaring fra skogbrukere og skogeiere har også blitt innhentet.

Flere befaringer er gjennomført, både hos aktive skogeiere, men også observasjoner og erfaringer fra testflatene fra Kontusprosjektet fra 2002. Det ble også filmet en del for å lage filmer. Disse er dessverre ikke ferdigstilt, arbeidet ble til en viss grad påvirket av pandemien og restriksjoner og endrede arbeidsformer som det førte med seg. Vi håper dette materiellet kan brukes ved en senere anledning. Temaet vil være et prioritert område både for Skogkurs og for andre i næringen, og Skogkurs er i gang med nye prosjekter innenfor temaet.

Arbeidet med å ferdigstille veilederen ble noe mer omfattende enn forutsatt, dermed ble sluttføringen søkt forlenget i to omganger. Kostnadene økte også en del, noe Skogkurs har dekket i sin helhet. Bakgrunnen for dette var en diskusjon med aktører i næringen, og det ble gjort noen endringer i sluttproduktet for å gjøre veilederen mest mulig praktisk anvendelig for skogbrukets utøvere.

Prosjektet har funnet:

I prosjektet er erfaringer og kunnskap fra forskningen vurdert og samlet i en veileder. Veilederen beskriver:

1. grunner til å velge lukkede hogstformer med fordeler og ulemper,
2. de enkelte hogstformer (gruppehogst, skjermstilling, (tømmerstilling), selektiv hogst og fjellskoghogst. Her beskrives hvor det ligger best til rette for disse hogstformene, gjennomføring og konvertering fra bestandsskogbruk.

Det har de siste tiårene ikke vært stort fokus på lukkede hogstformer i norsk skogbruk. Vi har også funnet at det er ganske lite både forskning og erfaringskunnskap om temaet. Prosjektet har samlet og systematisert mye av det som finnes i denne veilederen.
 

Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at det er stor interesse for resultatet av dette prosjektet. Veilederen er presentert og omtalt i flere fora, både skriftlig og på skogdager og i konferansesammenheng. Temaet er aktualisert ved styrka krav om å vurdere andre hogstmåter enn flatehogst, både gjennom ny Norsk PEFC Skogstandard og gjennom krav fra allmennhet og frivillige organisasjoner.
Veilederen som er laget i prosjektet fyller et kunnskapsgap med behov for å samle tilgjengelig kunnskap, der de viktigste delene er:

• Hvorfor man skal velge lukket hogst (risiko, foryngelse/stedstilpasning, produksjon, økonomi, biologisk mangfold, naturfare, mm.)
• Gruppehogst
• Skjermstilling
• Tømmerstillingshogst
• Selektiv hogst (tidligere kalt «bledning»)
• Fjellskoghogst

De enkelte hogstformene beskrives med hvor disse egner seg best, hvor grunntype (vegetasjonstype) og fuktighet er viktig for muligheten for naturlig foryngelse og stabilitet. Gjennomføring av de forskjellige tiltakene og konvertering fra homegen bestandsskogbruk til fler- eller fullsjiktet selektiv hogstform er også beskrevet.
En hovedkonklusjon er at det er relativt lite kunnskap og mye usikkerhet blant næringsaktørene over dette temaet. Kunnskapsmangel fører gjerne til skepsis og usikkerhet. Tross det viser arbeidet at det praktisk og økonomisk er gjennomførbart på de skogtyper som er anbefalt, dvs ligger best til rette for naturlig foryngelse og god stabilitet. Dårlige erfaringer gjøres av aktører, dels på grunn av gjennomføring på andre skogtyper hvor det kan erfares utilfredsstillende naturlig foryngelse, vindfall, skade på gjenstående skog eller andre problemer.

Etterspørselen etter denne kunnskapen har ført til et oppfølgingsprosjekt fra Skogkurs, for å utvikle et eget kurs. I første omgang for planleggere.