Prosjektet har bl.a. gjennom en spørreundersøkelse avdekket at de økologiske melkebøndene sliter med større risiko i produksjonen enn konvensjonelle bønder. Utfordringene er mange og spesielt knyttet til ugras, manglende variasjon i tilgang på økologisk kraftfor, og manglende marked for økologisk dyrket grovfor hvis egen avling svikter. De som starter opp med økologisk produksjon, har vansker med å sikre tilstrekkelig inntjening i omleggingsperioden, kostnadene øker mens inntektene ikke gjør det. Rådgiverne som prosjektet har snakket med, viser til at det er god lønnsomhet i kombinasjonen økologisk melk og økologisk korn for dem som har areal til det. Mottak av økologisk korn flere steder i landet, eller tilskudd til kompensasjon for økt frakt, vil kunne bidra til redusert risiko i økologisk.
Over halvparten av den økologiske melka produseres på Østlandet. Det er mest vanlig å kombinere produksjon av melk og kjøtt, men rådgiverne prosjektet snakket med sa at det er for liten merpris på økologisk slakt/storfekjtt (kalv/kvige/kastrater) slik at selv om melkeprisen er god, er totaliteten ikke fullgod nok. Kombinasjonskua, som gir både melk og kjøtt, er krevende å få til uten økt tilskudd til grovforproduksjonen. En måte å dele denne risikoen på er å innføre et grovfortilskudd som skal brukes til å ta forprøver, til tiltak for å redusere mengden ugras og til investering i utstyr som letter arbeidet med ugrashåndtering. En økning i tilskuddet til omlegging til økologisk tilbake til 1996 nivå, vil kunne føre til at flere velger økologisk melkeproduksjon.
Les mer hos AgriAnalyse.
