Resultatkartlegging skog og miljø

Alle spørsmålene i Resultatkartleggingen ligger i SKART, og under kommenteres de ulike spørsmålene i kartleggingen. De fleste spørsmålene har alternativer for svar, og bortsett fra det siste spørsmålet i kartleggingen, er det kun ett alternativ som skal avkrysses per spørsmål. Det siste spørsmålet har mulighet for å krysse av for flere alternativ.

For de fleste av spørsmålene som skal besvares i SKART, finnes det veiledning i appen. Dersom det står et spørsmålstegn ved spørsmålet, kan du trykke på spørsmålstegnet og få opp en veiledende tekst.  

Generelle opplysninger om feltet

Du finner noen generelle opplysninger om feltet forhåndsutfylt i SKART (de 2 siste fylles inn automatisk etter at du har kartfestet feltet i SKART):

• Kommunenummer
• Skogfondskontonummer
• Kommune
• Kontrollår
• Feltstørrelse
• Høyde over havet

I tillegg skal kommunen under Generelle opplysninger om feltet legge inn informasjon om avvirkning per dekar, driftsveilengde og om tiltaket var melde- eller søknadspliktig. Driftsveilengden måles fra midten av feltet og følger terrengtransporten fram til midten av velteplassen. Dersom det er brukt flere velteplasser, skal driftsveilengden oppgis som et gjennomsnitt.

Dersom hogstflata som er trukket ut skal registreres som et utgått felt, altså at hogstfeltet skal utgå fra videre skogproduksjon, skal kommunen i tillegg til de forhåndsutfylte generelle opplysningene oppgi avvirkning per dekar, skogkategori og årsak til at feltet er utgått.

Miljøvurderinger av hogst og kulturtiltak

Spørsmålene under Miljøvurderinger av hogst og kulturtiltak skal kartlegge om skogeier under hogsten har tatt de nødvendige miljøhensyn som følger av §§ 4 og 5 i Forskrift om berekraftig skogbruk.

Totalt 11 spørsmål skal besvares i denne delen av Resultatkartleggingen, og de er knyttet til miljøregistreringer på hogsttidspunktet, opprydding av kvist og hogstavfall, utbedring av eventuelle kjøreskader, livsløpstrær, kantsoner, lauvtreinnslag i foryngelsen, treslagsskifte etter hogst og hensynet til kulturminner.

Du finner hjelpetekster i SKART ved alle disse spørsmålene.

Opplysninger om voksestedet

Det er lagt opp til at hvert kartleggingsfelt kan inndeles i inntil tre voksesteder (v1, v2 og v3). Dersom hele feltet er homogent, slik at det ikke er nødvendig med noen oppdeling, velges 100 % for Voksested 1. Dersom feltet kan inndeles i flere voksesteder, skal det registreres hvor stor andel det enkelte voksestedet utgjør i forhold til hele feltet. Uansett om feltet deles inn i ett, to eller tre voksesteder, skal summen alltid bli 100 %, og SKART sikrer at det ikke er mulig å sende inn en kartlegging der summen av voksestedene ikke er 100 %.

På voksestedet er det en rekke opplysninger som skal registreres, både knyttet til selve voksestedet (treslag og bonitet før hogst og vegetasjonstype), gjennomføringen av hogsten og foryngelsen og foryngelsenes tilstand. Under går vi inn på enkelte av spørsmålene.

Vegetasjonstype: Veiledning finnes på hjemmesiden til Nibio.

Hogstform benyttet: Småflate/kanthogst brukes bare der maksimumsavstanden til frøbærende kant er under 35 meter. Felter som kan klassifiseres som småflate/kanthogst skal kunne forynges via frøbærende kant. Dette innebærer at store felt som ikke kan forynges via frøbærende kant skal klassifiseres som flatehogst. I slike tilfeller kan feltet deles inn i flere voksesteder, og inndeling i voksesteder skal være basert på foryngelsesmetode.
Dersom småflatehogst av samme type voksested opptrer på atskilte steder innen et begrenset område, bør de av rasjonelle årsaker vurderes samlet som et voksested.

Fjellskoghogst er en kombinasjon av gjennomhogst og gruppehogst, der det er tatt hensyn til både foryngelse og produksjon i restbestandet.

Spredte hogstinngrep kan for eksempel være vindfallhogst.

Spørsmålet om antallet frø- og skjermtrær er tilpasset treslag, vegetasjonstype og vindfallrisiko er kun aktuelt etter frø- og skjermstillingshogster.

Foryngelsens tilstand skal registreres ved å telle antall utviklingsdyktige planter per dekar ved kontrolltidspunktet. Med utviklingsdyktige planter menes planter som kan inngå i framtidsbestandet og gi en tilfredsstillende produksjon av virke, både når det gjelder volum og kvalitet. Foryngelse både som resultat av planting, såing og naturlig foryngelse kan regnes med i antallet utviklingsdyktige planter i den framtidige foryngelsen. Avstanden mellom utviklingsdyktige planter som skal regnes med, må være minst 1 meter for at de skal inngå i tellingen. Bare bartre skal telles der bartre utgjorde mer enn halvparten av det totale volumet i bestandet før hogst.

Til hjelp med denne plantetellingen finnes det i SKART en Prøveflatekalkulator. Prøveflatekalkulatoren tar utgangspunkt i prøveflater med radius på 3,99 meter (50 m2). Du kan registrere mellom 5 og 16 prøveflater per voksested, og du legger inn antallet utviklingsdyktige planter i hver prøveflate. Antallet setter du ut fra en nedtrekksmeny i kalkulatoren, og du kan registrere mellom 0 og 16 planter i hver prøveflate.

Dersom du ønsker å bruke prøveflater med radius på 5,56 m (100 m2), deler du antallet planter på 2 før du legger plantetallet inn i kalkulatoren.

OBS! For å få riktig beregning av gjennomsnittet i SKART, må det registreres planter på minst 5 prøveflater på hvert kartleggingsfelt.

Gjennomsnittlig antall planter per dekar på kartleggingsfeltet beregnes ut fra antall registrerte utviklingsdyktige planter i prøveflatene., og denne verdien setter automatisk verdien på spørsmålet «Antall utviklingsdyktige planter (stk.) per dekar – status ved kontrolltidspunkt».

Vurderingen av framtidig foryngelse skal baseres på faktorer som anvendt foryngelsesmetode, tiltak for å sikre etablering av planter, marktypens tilstand, framtidig avgang og oppslag av planter. Plantetallet for den etablerte framtidige foryngelse skal vurderes i forhold til anbefalt og minstekrav for antall planter i henhold til forskrift om berekraftig skogbruk:

Forskrift om berekraftig skogbruk krever at skogeier skal sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, og sørge for at det er sammenheng mellom hogstform og valgt foryngelsesmetode. Tiltakene som skal sikre god nok etablering skal være gjennomført innen tre år etter hogst. Dette betyr at dersom hogstformen krever planting, sier forskrift om berekraftig skogbruk at plantingen skal være gjennomført innen tre år etter hogst.

Foryngelsen er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon reduseres og konkurransen mellom planter av ønsket treslag gjør seg gjeldende. En pekepinn på når bestandet er etablert, kan være når høyden på hovedtreslaget er 1,3 meter, og hvor lang tid det vil ta før foryngelsen er etablert må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Det vises for øvrig til Brukerveiledning SKART.