Kostnadseffektive tiltak mot rognebærmøll ved integrerte bekjempingsmetoder (IPV) og økologisk dyrking

I 2018 og 2020 har vært betydelige angrep av rognebærmøll i eple. Rognebærmøll er et svært alvorlig skadeproblem som vi trodde var i ferd med å forsvinne på grunn av endret klima. Rognebærmøll er tilpasset å leve i rognebær. Når det er for lite rognebær, tiltrekkes eggleggende hunner av eplekart, og larvene forsøker å overleve i eple. Angrep fører til at eplene ikke blir salgbare, og betydelige økonomiske tap for dyrkerne og i verdikjeden for øvrig.

Norge har ikke ordinært godkjente plantevernmidler med sikker effekt mot rognebærmøll, og både i 2018 og 2020 ble det hastegodkjent søknad om dispensasjon for plantevernmiddelet Coragen. Det er behov for forutsigbare løsninger for bekjempelse av rognebærmøll for å ha en årssikker epleproduksjon i Norge. Den beste kombinasjon av plantevernmiddel og tidspunkt for sprøyting skal prøves i forsøk. Det er planlagt arbeid med kartlegging av rognebærmøllens biologi og livssyklus med tanke på mer presis varsling av fare for angrep.

Forprosjektet skulle lede til et hovedprosjekt med mål om kostnadseffektiv bekjempelse av rognebærmøll i IPV og økologisk epleproduksjon basert på ny kunnskap om biologi og tiltak.

Ny kunnskap fra forprosjektet:

1. Effekten av bekjempelsestiltak. Dyrkererfaringene fra 2020 viste god effekt av plantevernmiddelet Coragen, bedre enn Calypso. Størrelsen på angrepet i 2022 varierte mellom regionene og innad i hver region. Effekten av Coragen varierte, men var generelt god. Årsaken til variasjonen er ikke kjent. Olje/såpe sprøyting har noe effekt, men resultater viser betydelige sviskader på blad.

2. Rognebærmøllens naturlige flygeperiode. Fangst i kairomonfeller viste at rognebærmøllen har en lenger flygeperiode enn tidligere antatt. Flest individer blir fanget etter anbefalt sprøytetidspunkt. Vi vet ikke om hunner som fanges sent fremdeles kan legge levedyktige egg. Vi har erfart at kairomonfeller kan brukes for å varsle angrep som tillegg til varsling via VIPS.

3. Tidligere indikasjon på angrep. Det er viktig med tidlig påvisning av angrepsfare for å planlegge eventuelle tiltak. Størrelse og form på rogneknopper ble vurdert våren 2021 for å lære skillet mellom blomster- og bladknopper. I 2022 vurderte vi antallet blomsterknopper tidlig vår opp mot foreløpige tall fra varslingsmodellen og fant en betydelig sannsynlighet for angrep. Metoden er til hjelp når det er behov for å søke godkjenning/dispensasjon for bruk av tiltak.

4. Rognebærmøllens overlevelse i eple. Dette ble undersøkt året etter et stort angrep, med kairomonfeller i eple og klekkefeller under epletre. Ingen rognebærmøll ble funnet, og dette tyder på at møllen i liten grad overlever i dagens eplesorter.