HAKKET BEDRE ØKO

Hovedmålet med prosjektet er å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge ved å bruke mer plantehakk som jorddekke i radvekster. Plantehakk kan gi økt avlingsnivå, redusert behov for ugrasregulering, og økt tilførsel av næringsstoff. Til sammen kan dette bidra til bedre bærekraft i økologisk grønnsaksproduksjon og til at flere produsenter fortsetter i næringen.

Prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende viten for å komme frem til hvordan man kan styre næringstilførsel ved bruk av plantehakk med minst mulig tap av næring og med optimal effekt på ugrasbekjempelse. Følgende skal testes ut; - optimal tilførsel og tidspunkt for ulike typer plantehakk, - rasjonelle metoder for tildeling, - virkning av ulike typer toppdekke på utnyttelse av nitrogen, - kartlegge ressurser som kan brukes som plantehakk eller toppdekke og evt. produsereplantehakk selv, - samt dokumentere hvilke kvaliteter ulike materialer har som jorddekke og toppdekke.

Målgruppene er økologiske og konvensjonelle grønnsaks- og urteprodusenter på friland så vel som i veksthus og tunnel samt allsidige produksjonsenheter som markedshager og andelslandbruk.

Resultatene skal formidles gjennom videodokumentasjon av prosesser i felt og effekter av tiltakene, markdager, årlige webinar og publisering i ulike fagtidsskrifter og en sluttrapport publisert i NIBIO sin rapportserie.

Bruk av plantehakket har gitt like gode eller bedre avlinger av løk og purre sammenliknet med vanlig gjødsling.  Lagringskvalitet av løken var ikke påvirket av bruk av plantehakk. Videre ga plantehakk en sikker reduksjon i fremveksten av ugras og tiden brukt til luking ble tilsvarende redusert.  To dekkinger med plantehakk var tilstrekkelig, og det ble ikke ytterligere effekt av en tredje dekking. I et felt viste forsøkene at ompløyd 4. års eng er et dårlig utgangspunkt for grønnsakdyrking.
Ugrastrykket var svært høyt og pH verdien var for lav. Ugrastrykket ble kraftig redusert etter et år med bruk av plantehakk, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer.

I løk bør plantehakket legges på tidlig for å redusere risikoen for knekte blader. Halm kan spredes ut med samme trommel som brukes i jordbær, men fuktig materiale som friskt gras kan være vanskelig å fordel med trommel. I feltene med plantehakk ble det tilført to til fire ganger så mye nitrogen som i kontroll-leddet. Noe av nitrogen har kommet grønnsaksvekstene til gode ved økt avling og en del av nitrogenet ble værende i jorda og ettervirkningen i korn viste at tre ganger plantehakk ga en sikker økning i kornavling og N-innhold i kornet.

Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med jorddekke og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.  Begge målinger ga også høyere verdier i behandlinger med jorddekke i ettervirkningsfeltet på Apelsvoll.

Prosjektet har vist at plantehakk kan redusere ugras, bidra med næring og øke avlinger i radkulturer.

Les mer om resultatene fra prosjektet på NIBIOs prosjektside.

Lenke til resultatrapporten ligger under «Prosjektfakta».