Regenerativ fruktdyrking (2020)

Prosjektet «Regenerativ fruktdyrking» ynskjer å medverka til ei berekraftig utvikling innan norsk fruktproduksjon slik at ein i samarbeid med andre organisasjonar og bedrifter, kan nå klimamålsetningane.

Føremålet vil vera å prøva ut klimavenlege driftsmåtar i praksis for å styrke kunnskapsgrunnlaget om ein meir klimatilpassa fruktproduksjon med auka karbonbinding, og formidla dette til interesserte aktørar i fruktnæringa. Å spela på lag med det uhyre produktive livet i molda, det som gjer naturen til verdas desidert mest vellukka gartnar og jordbrukar vil vera avgjerande for dyrkarar som ynskjer å bidra til utvikling av eit høgproduktivt og klimapositivt framtidslandbruk. Det regenerative landbruket legg aktivt til rette for å hente ned CO2 og lagra den som karbon i molda. Ikkje berre kan dette visa seg å bli det mest effektive av alle klimatiltak, det fører og til ein eksplosjon av liv og fruktbarheit i molda då karbon er grunnlaget for alt levande.

Hovudmålet med prosjektet er utforming av forslag til konkrete tiltak for ein meir klimavennleg fruktproduksjon. Metode for måloppnåing er å evaluera ulike dyrkingsstrategiar i frukt med vekt på jordfruktbarheit og oppbygging av organiske materiale for auka karbonfangst og -lagring. Deretter skal det gjennomførast feltforsøk for å prøva ut dei mest lovande dyrkingsstrategiane i praksis.

Modell for årleg karbonbalanse i ein moderne frukthage (kg organiskmateriale (OM) da-1) er utført og publisert i fagtidsskrift.  Basert på litteraturgjennomgang og innspel frå ulike fagpersonar har ein kunnskap om kva dyrkingsstrategi som i teorien har god effekt på jordfruktbarheit.  Det er behov for meir forsking då mange av teoriane manglar større empiriske datagrunnlag under norske forhold. 

Det er etablert feltforsk på Njøs for å samanlikne klassisk og revitaliserande fruktdyrkingskonsept i moderne form, for å bestemma kva dyrkingsstrategi med omsyn til jordfruktbarheit som fungerer best i praksis.

Det har blitt arrangert workshop for rettleiingsapparat og interesserte dyrkarar og det er oppretta samarbeid med Sogn jord- og hagebruksskule, Vital Analyse og Martin  Beck.

For å oppnå sikrare resultat, fikk prosjektet finansiering i et fjerde år, 2021.

Les mer om resultater i omtale av prosjektet for 2021.