Erstatningsansvar
Reindriftsmyndighetene er ikke forvaltningsmyndighet i saker om reindriftens erstatningsansvar. Erstatningssaker er et privatrettslig forhold mellom skadelidt og skadegjører.
Det er eier av den skadegjørende reinen som er erstatningsansvarlig. Dersom identifisering av reineieren ikke lar seg gjøre, blir imidlertid siidaen solidarisk erstatningsansvarlig. Det betyr at erstatningskravet blir et felles ansvar som må dekkes av alle reineierne i siidaen. Dersom heller ikke siidaen lar seg identifisere, blir hele reinbeitedistriktet solidarisk erstatningsansvarlig. Reglene om solidarisk erstatningsansvar skal sikre at skadelidte får erstatning også i tilfeller der reineieren, og eventuelt også siidaen, ikke lar seg identifisere.
I områder der reineieren har rett til å la rein beite, kan den skadelidte kun kreve erstatning dersom skaden skyldes feil eller forsømmelse fra reineieren. Det gjelder for eksempel skade som har oppstått under lovlig flytting. Det betyr at det objektive solidaransvaret ikke gjelder i områder hvor reineieren har rett til å la rein beite. I slike tilfeller må det påvises skyld for å kreve erstatning. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle i henhold til alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.
Ett av formålene med lovendringen er å likestille reindriftsloven med beitelova. Det betyr også at praksis etter beitelova kan være relevant ved vurderingen av erstatningsansvar etter reindriftsloven.
Vurderingen av erstatningsansvaret
Reineieren kan bli erstatningsansvarlig for skade på avling eller annen eiendom. Hvis skade har oppstått, kreves det at skadelidte gjør et reelt forsøk på å avklare hvem reineieren er, eller hvilken siida reinen tilhører. Det vil være naturlig at den skadelidte kontakter den aktuelle siidaen eller det aktuelle reinbeitedistriktet for å forsøke å finne den ansvarlige reineieren. Skadelidte kan også ta kontakt med den aktuelle statsforvalteren for å få opplysninger om hvilken siida som vanligvis har rein i området på det tidspunktet da skaden skjedde.
Dersom eieren av den skadegjørende reinen ikke kan identifiseres innen rimelig tid, blir alle reineierne i siidaen solidarisk ansvarlig for skaden. Erstatningskravet rettes da mot siidaens styre eller kontaktperson. Årsmøtet skal utlikne erstatningen på siidaens reineiere etter den enkelte reineiers reintall.
Hva som er rimelig tid, må tolkes ut fra situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Skadelidtes behov for raskt erstatningsoppgjør, må balanseres mot at reineieren får tilstrekkelig tid til å svare på erstatningskravet.
I vurderingen kan man ta hensyn til om reindriftens driftsmønster da skaden skjedde har medført at reineieren har vært utilgjengelig i lengre perioder. Et annet moment kan være hvor omfattende skader reinen har gjort hos den skadelidte. Tidsperioden skal ikke overstige fire uker.
Dersom det heller ikke innen rimelig tid kan fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, er alle reineierne i distriktet som den skadegjørende reinen tilhører solidarisk erstatningsansvarlig. Erstatningskravet rettes da mot distriktsstyret ved styreleder. Årsmøtet skal utlikne erstatningen på distriktets reineiere etter den enkelte reineiers reintall.
Dersom en reineier i siidaen eller distriktet godtgjør at hennes eller hans rein ikke har medvirket til skaden, holdes ikke denne reineieren solidarisk erstatningsansvarlig. Reineieren må kunne sannsynliggjøre at reinen ikke har medvirket til skade, eksempelvis fordi reinen på skadetidspunktet oppholdt seg i et annet område enn i området skaden oppsto.
Dersom det godtgjøres at det er rein fra en annen siida eller et annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan det kreves regress. Det betyr at siidaen eller distriktet som har betalt erstatningen, kan kreve erstatningsbeløpet dekket av den siidaen eller distriktet som er skyld i skaden.
Medvirkning og lemping
Det følger av alminnelige erstatningsregler at et erstatningskrav kan nedsettes eller bortfalle dersom skadelidte har medvirket til skaden. Erstatningsansvaret for reineieren kan også lempes, dersom det skulle bli urimelig tyngende for henne eller han. For å tydeliggjøre at alminnelige erstatningsregler gjelder for reindriften, er det i reindriftsloven § 67 siste ledd lovfestet en henvisning til bestemmelsene i skadeerstatningsloven § 4-1, § 5-1 og § 5-2.
Når det gjelder skadelidtes medvirkningsansvar, må det foretas en helhetlig vurdering i hvert enkelt skadetilfelle. Vurderingsmomenter kan være eiendommens karakter, eventuell utvidelse av innmark senere år, tidligere vansker med å holde rein ute og beliggenhet. Dersom en skadelidt ikke har oppført gjerder rundt innmark som befinner seg i et område hvor rein har rett til å beite, kan det ha betydning for om det foreligger medvirkningsansvar som kan føre til at erstatningssummen skal nedsettes eller bortfalle.
