EUs avskogingsforordning (EUDR)

Forordningen gjelder for de aktørene som regnes som en virksomhet eller forhandler.  

Hvem regnes som en virksomhet?

En virksomhet er etter forordningen enhver fysisk eller juridisk person som i forbindelse med forretningsvirksomhet bringer relevante produkter i omsetning på EU/EØS-markedet for første gang, eller eksporterer dem til land utenfor EU/EØS.

Å bringe i omsetning innebærer å gjøre et relevant produkt tilgjengelig på EU/EØS-markedet for første gang. Dette inkluderer import fra land utenfor EU/EØS.

Aktører som omsetter et relevant produkt for første gang i Norge, regnes som en virksomhet. Dette kan for eksempel være skogeiere som avvirker tømmer og selger dette i Norge, eller slakterier som selger hud- og skinn av storfe. Videre regnes aktører som importerer relevante produkter fra land utenfor EØS som virksomhet. Etter forordningen er også aktører som eksporterer relevante produkter til land utenfor EU/EØS regnet som virksomheter. Det vil avhenge av EØS-komitébeslutningen om dette vil gjelde for Norge.

En aktør som kjøper et relevant produkt av en annen EØS-aktør og videreforedler dette til et nytt relevant produkt, vil også defineres som en virksomhet. Dette kan for eksempel være en norsk sjokoladeprodusent som kjøper kakaosmør (relevant produkt) fra en aktør i Sverige, og videreforedler dette til sjokolade (relevant produkt). Fordi aktøren bringer sjokolade i omsetning for første gang på EØS-markedet, regnes aktøren som en virksomhet.

Hva som defineres som et nytt relevant produkt vil avhenge av varekoden (HS-koden) til det nye relevante produktet. Dersom de 4- eller 6-sifrede varekodene nevnt i vedlegg 1 endres til et annet varenummer nevnt i vedlegget, regnes det som et nytt relevant produkt.

Les mer om i hvilken grad endring av HS koder innvirker på aktørens betegnelse som virksomhet eller forhandler i EU- kommisjonens FAQ nr. 3.1.1.

Hvem regnes som en forhandler?

En forhandler er enhver person eller bedrift i forsyningskjeden, bortsett fra virksomheten, som i forbindelse med forretningsvirksomhet gjør relevante produkter tilgjengelig på markedet etter at de er plassert der for første gang.

Å gjøre et produkt tilgjengelig på markedet innebærer enhver levering av et relevant produkt for distribusjon, konsum eller bruk på unionsmarkedet i forbindelse med forretningsvirksomhet, med eller uten vederlag.

Aktører som videreselger et relevant produkt, anses som en forhandler. De relevante produktene er allerede bragt i omsetning på EØS-markedet av en virksomhet, før en forhandler videreselger det. Dette kan for eksempel være en tømmeraktør som kjøper tømmer og selger det samme tømmeret videre, eller grossister og detaljister som selger relevante produkter.

Merk at aktøren må selge det samme relevante produktet videre for at aktøren skal regnes som en forhandler. Dersom en aktør importerer et relevant produkt fra et annet EØS-land, og videreforedler dette til et produkt som ikke er omfattet av avskogingsforordningen, vil ikke aktøren anses som en forhandler. Dette kan for eksempel være en aktør som importerer kakaopulver fra en aktør i Sverige, og produserer og selger sjokolademelk (som ikke er et relevant produkt). Denne aktøren er ingen forhandler eller virksomhet, fordi aktøren verken bringer i omsetning eller tilgjengeliggjør et relevant produkt på markedet.  

Hva betyr SMB og ikke-SMB?

«SMB» betyr mikroforetak, små og mellomstore bedrifter. Motsetningsvis er «Ikke-SMB» en stor bedrift. Terskelverdiene for hver størrelse er definert i regnskapsdirektivet, som i norsk rett er gjennomført i regnskapsloven.  

En bedrift faller inn under kategorien «mikroforetak» dersom bedriften på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:

1. Balansesum: 5 millioner kroner
2. Nettoomsetning: 10 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 10 årsverk

En bedrift faller inn under kategorien «små bedrifter» dersom bedriften på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:

1. Balansesum: 84 millioner kroner
2. Nettoomsetning: 168 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 50 årsverk

En bedrift faller inn under kategorien «mellomstore bedrifter» dersom bedriften på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:

1. Balansesum: 290 millioner kroner
2. Nettoomsetning: 580 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250 årsverk

En bedrift faller inn under kategorien «stor bedrift» dersom bedriften på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:

1. Balansesum: 290 millioner kroner
2. Nettoomsetning: 580 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret: 250 årsverk

Virksomheter og store forhandlere må gjennomføre en aktsomhetsvurdering før relevante produkter bringes i omsetning, tilgjengeliggjøres på markedet eller eksporteres fra EØS. Formålet med aktsomhetsvurderingen er å sørge for at produktet som skal omsettes følger forordningens krav om å være:

1. Avskogingsfrie
2. Fremstilt i samsvar med relevant lovgivning i produksjonslandet
3. Omfattet av en aktsomhetserklæring

For å kunne gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med forordningen, må virksomheter og store forhandlere etablere et system for aktsomhetsvurderinger. Dette skal gjennomgås minst én gang i året, og oppdateres ved behov. Det skal også utarbeides årlige rapporter om systemet. Store virksomheter og store forhandlere må ha sine rapporter offentlig tilgjengelig.

Aktsomhetsvurderingen består av tre trinn. Det skal først samles informasjon om det relevante produktet, deretter skal det utføres en risikovurdering for å avgjøre om det er risiko for at produktet ikke er i samsvar med forordningen. Dersom det ikke kan konstateres at det er ingen eller ubetydelig risiko for at de relevante produktene oppfyller kravene i forordningen, er tredje trinn å iverksette risikoreduserende tiltak.

Trinn én – innsamling av informasjon

Følgende informasjon skal samles inn om det relevante produktet:

• En beskrivelse av produktet, inkludert handelsnavn og type
• For relevante treprodukter: artens vanlige navn og fulle vitenskapelige navn
• Mengde (vekt, volum eller antall enheter)
• Produksjonsland
• Geolokasjon som viser hvor de relevante råvarene som inngår i produktet er produsert
• Navn, adresse og e-postadresse til leverandør
• Navn, adresse og e-postadresse til bedriften produktet selges til
• Tilstrekkelig sikker og verifiserbar informasjon om at produktet er avskogingsfritt
• Tilstrekkelig sikker og verifiserbar informasjon om at produktet er produsert i samsvar med lovgivningen i produksjonslandet

Trinn to – vurdering av risiko

Informasjonen som er innhentet i trinn én, er grunnlaget for en risikovurdering for om det relevante produktet oppfyller kravene i forordningen. Produktene kan kun bringes i omsetning, tilgjengeliggjøres på markedet eller eksporteres dersom det er ingen eller ubetydelig risiko for at produktene ikke oppfyller kravene i forordningen.

Trinn tre – risikoreduserende tiltak

Dersom det ikke kan konstateres at det er ingen eller ubetydelig risiko for at de relevante produktene oppfyller kravene i forordningen, er neste trinn å iverksette risikoreduserende tiltak. Disse tiltakene skal være tilstrekkelige og forholdsmessige, og skal dokumenteres.

Forenklet aktsomhetsvurdering

Dersom produktet som omsettes, er produsert i et land som er klassifisert som lav risiko, kan man gjennomføre en forenklet aktsomhetsvurdering.

Se liste med risikoklassifisering for ulike land her.

Forenklet aktsomhetsvurdering innebærer at virksomheten kun må gjennomføre trinn én i aktsomhetsvurderingen (innhenting av informasjon). Merk at Norge per i dag er klassifisert som lav risiko. Alle som omsetter tømmer- og storfeprodukter med opprinnelse i Norge, kan derfor gjennomføre en slik forenklet aktsomhetsvurdering, etter en vurdering av forsyningskjedens kompleksitet og risikoen for omgåelse av forordordningen eller risikoen for innblanding av råvarer med annen opprinnelse.  Dersom virksomheten gjennom denne vurderingen finner relevant informasjon som kan peke til at det finnes en risiko for at de relevante produktene ikke samsvarer med forordningen eller at forordningen er omgått, skal virksomheten gjennomføre risikovurdering og iverksette risikoreduserende tiltak.

Virksomheter og store forhandlere må som hovedregel registrere en aktsomhetserklæring i EUs informasjonssystem Traces før et relevant produkt importeres, eksporteres eller omsettes i EU.

En aktsomhetserklæring er en erklæring om at aktsomhetsvurderingen er gjennomført, og at ingen eller kun en ubetydelig risiko ble funnet for at de relevante produktene strider med forordningens krav. Aktsomhetserklæringen skal inneholde følgende informasjon:

• Navn, adresse til bedriften som registrerer aktsomhetserklæringen
• HS-kode på relevant produkt
• Handelsnavn på relevant produkt
• Vitenskapelig navn på relevant produkt (der det er aktuelt)
• Mengde av relevant produkt (vekt, volum eller antall enheter)
• Produksjonsland til relevant produkt
• Geolokasjon som viser hvor de relevante råvarene som inngår i produktet er produsert

Registrering av aktsomhetserklæring

Aktsomhetserklæringen skal registreres i EUs informasjonssystem Traces. Dette kan enten registreres direkte i systemet eller ved å bruke API-et som tilbys av EU-kommisjonen. Veiledningsmateriell for bruk av systemet finnes på EU-kommisjonen sine nettsteder.

Inntil videre er ikke EUs informasjonssystem åpnet for norske virksomheter eller myndigheter. Frem til systemet er tilpasset for norsk registrering må derfor en aktør i EU sende inn den første aktsomhetserklæringen. Det vil være ansvarlig myndighet i det respektive EU-landet som har ansvar for å gjennomføre kontroller etter forordningen

Autorisert representant

En virksomhet eller forhandler som er forpliktet til å registrere en aktsomhetserklæring, kan gi fullmakt til en autorisert representant til å registrere aktsomhetserklæring på sine vegne. Virksomheten eller forhandleren som gir slik fullmakt, beholder ansvaret for at forordningens krav er oppfylt.

En virksomhet som er en fysisk person eller et mikroforetak, kan gi fullmakt til den neste virksomheten eller forhandleren i forsyningskjeden. Virksomheten som gir slik fullmakt må formidle informasjon til den autoriserte representanten som er tilstrekkelig til å bekrefte at aktsomhetsvurderingen har blitt gjennomført, og at ingen eller en ubetydelig risiko for brudd på forordningen ble funnet.

SMB (Mikroforetak, små og mellomstore bedrifter. Les mer om SMB under «Hvilke aktører gjelder EUDR for?») trenger ikke å gjennomføre aktsomhetsvurderinger eller sende inn aktsomhetserklæringer. De trenger kun å samle inn informasjon om produktet og oppbevare informasjonen i fem år fra de tilgjengeliggjør et relevant produkt på markedet. Følgende informasjon skal samles inn:

• Navn/firmanavn/varemerke, postadresse, e-postadresse og eventuelt nettadresse for de aktørene som har levert de relevante produktet til dem
• Referansenummeret for aktsomhetserklæringen knyttet til det relevante produktet
• Navn/firmanavn/varemerke, postadresse, e-postadresse og eventuelt nettadresse for aktøren som produktet selges til

Forordningen har et system der hvert land skal tildeles en risikokategori – høy, lav eller standard. Det er EU-kommisjonen som avgjør hvilken risikokategori et land får. Oversikt over risikoklassifiseringen finnes her.

Norge er per i dag klassifisert med lav risiko. Dette betyr at aktører som skal omsette relevante tømmer- og storfeprodukter med opprinnelse i Norge, kun trenger å gjennomføre en forenklet aktsomhetsvurdering. Les om dette under «aktsomhetsvurdering».

Avskoging

Med avskoging menes konvertering av skog til jordbruksformål, uansett om det er menneskeskapt eller ikke.

Skog

Et areal defineres som en skog etter forordningen dersom arealet oppfyller følgende kriterier:

• Areal på mer enn fem dekar
• Trær høyere enn fem meter med kronedekke på mer enn ti prosent, eller trær som kan oppnå disse terskelverdiene

Arealer med trær som kan oppnå terskelverdiene er typisk arealer som er midlertidig uten skogdekke på grunn av hogst i forbindelse med skogsdrift, som forventes å bli forynget.

Et areal som faller innenfor definisjonen, skal likevel ikke defineres som skog dersom den dominerende arealbruken er jordbruk eller urban bebyggelse. Eksempler på urban bebyggelse kan være parker og hager, og eksempler på jordbruksareal kan være beitearealer eller jordbruksplantasje. Les nærmere om forståelsen av unntaket i veiledningsdokumentene punkt 11.4 b.

Jordbruksformål

Jordbruksformål defineres som anvendelse av areal til jordbruksformål, inkludert til jordbruksplantasjer og brakklagte jordbruksarealer, og til husdyrhold.

Merk at denne definisjonen gjelder jordbruk generelt. Dette inkluderer jordbruksproduksjon av varer og produkter som ikke omfattes av forordningen. Eksempler på arealer som faller inn under areal til jordbruksformål er dyrket mark (både midlertidig og permanent), beitearealer eller arealer med gårdsplasser og driftsbygninger (for eksempel fjøs, siloer, låver eller staller).

Merk at dersom eksempelvis en driftsbygning er anlagt for å kunne sikre tilstrekkelig dyrevelferd, skal det i henhold til forordningens veiledningsdokumenter ikke regnes som avskoging til jordbruksformål. Avvirkningen skal holdes til et minimum av det som er nødvendig for konstruksjonen, og skal ikke påvirke kategoriseringen av omkringliggende skogarealer. Les nærmere om dette i veiledningsdokumentene punkt 11.4 a.

Skogforringelse

Skogforringelse er strukturelle endringer i skogdekke i form av omdannelse av:

• urskog eller naturlig forynget skog til plantasjeskog eller annet tresatt areal, eller
• urskog til plantet skog

Urskog

Urskog er naturlig forynget skog av hjemmehørende trearter, hvor det er ingen tydelige synlige tegn av menneskelig aktivitet og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret.

Naturlig forynget skog

Naturlig forynget skog er skog som i hovedsak består av trær etablert gjennom naturlig foryngelse, og inkluderer én eller flere av følgende:

• Skog hvor det ikke kan skilles mellom plantet eller naturlig foryngelse.
• Skog med en blanding av naturlig foryngede hjemmehørende trearter og plantede eller sådde trær, og hvor de naturlige foryngede trærne forventes å utgjøre størstedelen av kubikkmassen ved moden alder.
• Skuddskog av trær som opprinnelig ble etablert ved naturlig foryngelse.
• Naturlig foryngede trær av introduserte arter.

Plantet skog

Plantet skog er skog som i hovedsak består av trær som er etablert ved planting og/eller såing, forutsatt at de plantede eller sådde trærne forventes å utgjøre mer enn 50 % av kubikkmassen ved moden alder; det omfatter skuddskog fra trær som opprinnelig ble plantet eller sådd.

Plantasjeskog

Plantasjeskog defineres som plantet skog som er intensivt forvaltet og møter, ved planting og moden alder, samtlige kriterier: en eller to arter, samme aldersklasse, regelmessig avstand; den omfatter plantasjer med kort rotasjonstid til tre, fiber og energi, men omfatter ikke skog som er plantet med hensyn til beskyttelse eller gjenoppretting av økosystemer, samt skog som er etablert ved planting eller såing, og som ved moden alder ligner eller vil komme til å ligne naturlig forynget skog.

Annet tresatt areal

Annet tresatt areal er areal som ikke klassifiseres som skog etter ovennevnte definisjon, og som er større enn 0,5 hektar, med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på 5 til 10 %, eller trær som kan nå disse terskelverdiene på stedet, eller med et kombinert dekke av kratt, busker og trær på over 10 %, med unntak av arealer som i hovedsak brukes til landbruk eller bebyggelse.

Avskogingsfri

Avskogingsfri betyr:

• at de relevante produktene inneholder, har blitt fôret med eller har blitt fremstilt av relevante varer som ble produsert på arealer som ikke har blitt avskoget etter 31. desember 2020, og
• når det gjelder relevante produkter som inneholder eller har blitt produsert av tre, at tømmeret har blitt avvirket uten å forårsake skogforringelse etter 31. desember 2020.

For relevante produkter som inneholder, eller har blitt produsert av tre, vil dette innebære at produktene er avskogingsfrie hvis tømmeret verken stammer fra arealer som er avskoget etter 31. desember 2020, eller har forårsaket skogforringelse etter 31. desember 2020.

Geolokasjon

Geolokasjon betyr lokalisering av et område med koordinater for lengde- og breddegrad med minst 6 desimaler. For områder større enn 40 dekar som brukes til produksjon av relevante råvarer annet enn storfe skal geolokasjonen oppgis som en figur (polygon) med tilstrekkelig antall punkter til å avgrense hvert område.

For relevante produkter av storfe er det altså ikke nødvendig å oppgi polygon, men det er tilstrekkelig med et geolokasjonspunkt (lengdegrad og breddegrad) for alle steder dyrene har blitt holdt.

Regjeringen har bestemt at Norge skal gjennomføre de delene av avskogingsforordningen som er EØS-relevante. Det presiseres at EØS-EFTA-prosessen ikke er ferdigstilt. At noe er EØS-relevant betyr at det er en regel eller et tiltak fra EU som også skal gjelde i Norge fordi vi er med i EØS-avtalen. Dette vil si at landbruksvarer som storfekjøtt og soya, og eksport til land utenfor EØS kan holdes utenfor gjennomføringen, fordi dette faller utenfor EØS-avtalen. Hva som blir gjeldende for Norge vil avhenge av EØS-komitébeslutningen.

For å se en uttømmende liste over produkter som er omfattet ved innlemmelse av EØS-relevante deler av avskogingsforordningen i Norge, se vedlegg «Relevante produkter jf. forskriften § 1» i høringsnotat til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen.

Forordningen trådte i kraft i EU 23. juni 2023. De fleste av bestemmelsene i forordningen får likevel ikke virkning i EU før 30. desember 2025 for mellomstore og store bedrifter, og fra 30. juni 2026 for små bedrifter eller mikroforetak. Dette gjelder artiklene 3-13, 16-24, 26, 31 og 32.

Per august 2025 er ikke forordningen innført i norsk rett.

Før innføring i norsk rett

Før forordningen er innført i norsk rett vil ikke innenlands omsetting av relevante råvarer og produkter bli berørt. Dersom du skal eksportere noen av de relevante råvarene eller produktene til et EU-land etter 30. desember 2025 (30. juni 2026 for SMB), må varene være avskogingsfrie. Din kunde i EU må dokumentere at varene ikke stammer fra avskoget areal eller skogforringelse. Dette betyr at du som leverandør må kunne gi dokumentasjon til din kunde som fyller de kravene som aktører i EU må følge etter forordningen.

Etter gjennomføring i norsk rett

Når forordningen blir innført i norsk rett, vil innenlands omsetting av relevante råvarer og produkter også bli berørt. Da må norske produsenter som importerer, produserer, videreforedler eller selger relevante råvarer og produkter, dokumentere at varene oppfyller forordningens krav.