Ofte stilte spørsmål om EUs avskogingsforordning (EUDR)

Dagsaktuelle spørsmål og svar

• Hvilke krav stilles til ikke-SMB forhandlere?

  En stor forhandler (ikke-SMB) har de samme forpliktelsene som en stor virksomhet (ikke-SMB).

• Er norsk produksjon av trevarer og storfevarer omfattet av EUDR?

  Ja. Norske leverandører av tømmer vil regnes som virksomheter, og må følge forordningens krav når de avvirker og omsetter tømmer.

  Norske produsenter av storfe vil ikke være forpliktet av EUDR. Dette er fordi forordningen vil innlemmes delvis i Norge, og dermed anses ikke levende storfe som et relevant produkt i Norge. Hud og skinn av storfe er derimot et relevant produkt, slik at de som bringer hud og skinn av storfe i omsetning, må følge forordningens krav. Dermed vil norske storfeprodusenter også påvirkes, ettersom blant annet geolokasjon for hvor dyrene er holdt kreves for å omsette storfehudene.

• Min bedrift importerer relevante produkter fra et EU-land, og videreforedler produktet til et annet produkt som ikke er omfattet av forordningen. Er min bedrift omfattet?

  Nei. Da regnes ikke bedriften som en virksomhet eller forhandler. Hvis bedriften derimot importerer det relevante produktet fra et land utenfor EØS, vil den være en virksomhet. Dette fordi den bringer et relevant produkt i omsetning på EØS-markedet for første gang.

• Hvilke krav gjelder for SMB-virksomheter lenger ut i forsyningskjeden?

  Dersom det relevante produktet allerede har vært gjenstand for en aktsomhetsvurdering tidligere i forsyningskjeden, trenger ikke SMB-virksomheter å gjennomføre en ny aktsomhetsvurdering eller registrere aktsomhetserklæring. SMB-virksomheten må i slike tilfeller

  • Innhente referansenummeret for aktsomhetserklæringen som allerede er registrert
  • Oppbevare referansenummeret i fem år
  • Dele referansenummeret til virksomheter og forhandlere videre ut i verdikjeden, samt dele nummeret med norske myndigheter ved forespørsel

  Dersom deler av et relevant produkt ikke har vært gjenstand for aktsomhetsvurdering, skal SMB-virksomheten gjennomføre dette og registrere en aktsomhetserklæring i EUs informasjonssystem.

• Hvilke krav gjelder for store virksomheter og store forhandlere lenger ut i forsyningskjeden?

  Store virksomheter og store forhandlere har de samme forpliktelsene.  Dersom en slik aktør omsetter et produkt i en forsyningskjede, og en aktør tidligere har registrert aktsomhetserklæring for produktet, kan den store virksomheten eller store forhandleren referere til aktsomhetserklæringer tidligere i forsyningskjeden når de registrerer sin aktsomhetserklæring.

  Hvis dette gjøres, må den store virksomheten/forhandleren forsikre seg om at det er gjennomført en aktsomhetsvurdering i tråd med forordningen i tilknytning til den tidligere registrerte aktsomhetserklæringen. For disse produktene trenger aktøren derfor ikke å gjennomføre en fullstendig aktsomhetsvurdering, men kun forsikre seg om at aktsomhetsvurderingen er gjort riktig tidligere.

  Dersom deler av et relevant produkt ikke har vært gjenstand for aktsomhetsvurdering, skal store virksomheter og forhandlere gjennomføre dette fullt ut.

• Hva menes med relevant lovgivning i produksjonslandet?

  Relevant lovgivning i produksjonslandet omfatter lover som regulerer produksjonsarealets rettslige status når det gjelder:

  • Eiendomsrett
  • Miljøvern
  • Skogbruk
  • tredjeparters rettigheter
  • arbeidstakeres rettigheter 
  • internasjonale menneskerettigheter
  • prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke som beskrevet i FNs erklæring om urfolks rettigheter
  • skatt, korrupsjon og handels- og tollreguleringer. 

  Det er ikke all lovgivning i produksjonslandet som faller innenfor en av disse kategoriene som vil anses som relevante. Det avgjørende er om lovgivningen regulerer eller påvirker den rettslige statusen til produksjonsarealet. Les en nærmere forklaring om dette i Europakommisjonens veiledningsdokument. 
  For norsk produksjon av storfe og tømmer, er det lovgivning i Norge som regulerer produksjonsarealet som er relevant.
   

• Er emballasje og paller dekket av forordningen?

  Dersom den aktuelle emballasjen eller pallene bringes i omsetning på EU-markedet eller eksporteres som et eget produkt dekkes denne av forordningen. Gjelder ikke emballasjemateriale som utelukkende brukes som støtte, beskyttelse eller bærer for et annet produkt som bringes i omsetning.

• Hva er en HS-kode?

  En HS-kode er et varenummer fra det internasjonale harmoniserte systemet for klassifisering av varer. Systemet er utviklet av Verdens tollorganisasjon og brukes av de fleste land til å klassifisere varer i internasjonal handel. Den norske tolltariffen (tolltariffen.toll.no) er basert på HS-systemet, der de første seks sifrene er internasjonale, mens de to siste er landspesifikke.

  I forordningsteksten til avskogingsforordningen er varene i Vedlegg 1 (lenke) angitt med enten 4- eller 6-sifrede HS-koder, som viser hvilke posisjoner og underposisjoner som omfattes.

• Hva betyr «ex» før HS-koden?

  Når «ex» står foran en HS-kode, betyr det at kun en del av varenummeret eller bare enkelte varer innenfor den aktuelle posisjonen omfattes.

  For eksempel fremgår det av Vedlegg I til forordningen at ex 4101 er omfattet. Dette er posisjonen for rå huder av storfe, bøfler og hester. I vedlegget er det imidlertid presisert at det kun er storfe som omfattes. Huder fra bøfler og hester faller dermed utenfor forordningen, selv om deres posisjon i HS-systemet er nevnt i vedlegget.

• Hvis jeg produserer grovfôr på et areal som er avskoget etter desember 2020, som jeg fôrer til storfe. Vil hudene fra disse dyrene da kunne omsettes?

  Ja, hudene kan omsettes. Produksjon av grovfôr er ikke omfattet av forordningen.

  Det er presisert i forordningsteksten at storfe ikke kan produseres på, eller fôres med relevante produkter fra, arealer avskoget etter 2020. Grovfôr er ikke definert som en relevant råvare, og vil derfor ikke påvirke avskogingsstatusen til storfehuden.

  Hvis det derimot hadde blitt dyrket soyabønner på arealet, kunne det ikke blitt brukt som fôr ettersom soya er en relevant råvare. Dyrene kan heller ikke beite direkte på det avskogede arealet, uavhengig av hva slags vekster som finnes der.

• Hvor registrerer jeg en aktsomhetserklæring?

  Aktsomhetserklæringen eller DDS-en (due dilligence statement) skal registreres i EUs informasjonssystem Traces.

  Registreringen i systemet skal gjøres av den første EU-baserte aktøren som plasserer varen på markedet. Innlemmelse av regelverket er ikke ferdigstilt i EØS/EFTA-landene, og derfor er heller ikke Traces tilrettelagt for registrering fra disse landene per i dag. Inntil videre er det derfor ikke mulig å registrere en DDS fra Norge, Island og Liechtenstein. Vi forventer at EU-kommisjonen vil gjøre systemet tilgjengelig for alle EØS-land når innlemmelse i hele EØS er klart. Inntil videre må den første aktøren i EU registrere erklæringen.

  For å forberede virksomheten deres til egen registrering, kan den likevel registrere en konto i testmiljøet Traces Acceptance. For å få tilgang til systemet må du opprette en EU-bruker og deretter registrere virksomhet, forhandler eller autorisert representant i systemet. Ved registrering i testsystemet må det legges inn EORI-nummer i feltet "identifier". Dersom du ikke har EORI-nummer kan du bruke et fiktivt et i testmiljøet, så lenge det tilfredsstiller kravene til et vanlig EORI-nummer. Det vil si en to-bokstavkode til et EU-land, etterfulgt av et inntil 15 siffer langt nummer. Vi foreslår å benytte virksomhetens norske organisasjonsnummer, for eksempel slik: SE981544315

  Brukerveiledninger til systemet finner du her. Ved funksjonalitetsproblemer skal EU-kommisjonen kontaktes, ikke Landbruksdirektoratet eller Miljødirektoratet.