7. Klage og omgjøring av vedtak uten klage
Forvaltningslovens regler for klage og omgjøring er regulert i forvaltningsloven kapittel VI. Hovedregelen om klage er at parten, og andre som er direkte berørt av vedtaket, har rett til å påklage vedtaket til det nærmeste overordnede organet til den som fattet vedtaket.
Omgjøringsregler er reglene om når forvaltningen har adgang til å endre vedtak uten klage. Det er hensynet til parter og andre som har innrettet seg i tillit til et vedtak, som vil være argumenter mot at omgjøring tillates.
Fremgangsmåten for behandling av klage og omgjøring av vedtak er beskrevet i brukerveiledningen kap. 7.
7.1. Klage på vedtak om tilskudd
Vedtak om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. er et enkeltvedtak og kan påklages, jf. forvaltningsloven 28. Vedtak i klagesak kan ikke påklages. Klage eller omgjøring er først aktuelt etter at det er fattet vedtak og vedtaket er gjort kjent for søker.
De vedtakene som kan påklages er:
- førsteinstansens vedtak om innvilgelse og utbetaling eller avslag på tilskudd
- vedtak innvilgelse eller avslag på dispensasjon
- avvisning av søknad om tilskudd eller søknad om dispensasjon
Klageinstans for vedtak fattet av kommunen, er statsforvalteren. Klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren, er Landbruksdirektoratet. Klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet, er Landbruks- og matdepartementet.
Når saksbehandler mottar en henvendelse fra søker og det er tvil om søker klager på vedtaket, må saksbehandler avklare om søker ønsker å klage på vedtaket om tilskudd. Saksbehandler må ved behov veilede om hvordan søker kan klage på vedtaket og hvordan søker kan søke om dispensasjon, dersom det er aktuelt.
7.2. Klagefrist
En part må klage på vedtaket innen 3 uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 29.
Vedtaket er mottatt når vedtaket er sendt til søkerens meldingsboks i Altinn. Dersom søkeren får vedtak i eget brev fra kommunen, er klagefristen tre uker fra dette brevet kom fram til søkeren.
En part som ønsker å klage skal sende klagen til den som har fattet vedtaket, jf. forvaltningsloven § 32. Det er klaget i tide hvis klagen er sendt fra klager innen fristen på 3 uker. Hvis klagefristen faller på en helligdag eller fridag, er klagefristen nærmeste virkedag, jf. forvaltningsloven § 30.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, for eksempel der klagen er levert for sent, kan klageinstansen avvise klagen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være grunn til å ta klage til behandling selv om fristen er oversittet, jf. forvaltningslovens § 31.
7.3. Behandling av klagesaken
Hvis kommunen mottar klage på eget vedtak, må kommunen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og vurdere om vedtaket skal opprettholdes eller endres.
- Hvis klageren får fullt medhold i sin klage, fatter kommunen nytt vedtak og klageren/part i saken informeres om at saken avsluttes.
- Hvis klagen tas delvis til følge, fatter kommunen et nytt vedtak og spør klageren om han opprettholder klagen.
- Hvis klageren velger å trekke klagen, avslutter kommunen saken
- Hvis klageren ikke trekker klagen, skal kommunen tilrettelegge saken for oversendelse til klageinstansen
- Hvis klagen ikke tas til følge, skal kommunen tilrettelegge saken for oversendelse til klageinstansen.
Klageinstansen kan prøve alle sider av saken, og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve kommunens vedtak og sende hele eller deler av saken tilbake for ny behandling. Der klageinstansen vurderer å endre vedtaket til skade for en part, må reglene i forvaltningsloven § 34 tredje ledd følges.
Utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven § 17 gjelder både ved behandling i første instans og ved klagebehandling. Klageinstansen må derfor se til at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Klageinstansen skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Statsforvalteren kan pålegge kommunen å foreta nærmere undersøkelser, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd.
Hvis vedtaket ved klagebehandling eller omgjøring er blitt endret til gunst for en part, skal parten gjøres oppmerksom på retten til å kreve dekning for sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.
7.4. Omgjøring av vedtak uten klage
Kommunene kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vilkår for det er oppfylt. Foreligger vilkårene kan også vedtaket omgjøres av klageinstans eller av annet overordnet organ jf. forvaltningsloven § 35.
Der en søker har fått feilutbetalt tilskudd, må det sendes forhåndsvarsel til søker om mulig omgjøring av utbetalingsvedtaket.
Varselet må inneholde informasjon om saken og de rettslige vurderingene som vil være avgjørende, slik at søker kan besvare disse, jf. forvaltningsloven § 16 andre ledd. For å sikre progresjon i saksbehandlingen, bør forhåndsvarslet gi søker en frist til å uttale seg i saken.
Der en omgjøring av et utbetalingsvedtak slår fast at en tilskuddsmottaker har mottatt uberettiget tilskudd, må også forskriftens § 13 om tilbakebetaling vurderes. Se kommentarrundskriv §13.
7.5. Tilbakebetaling og renter
Tilskudd som er utbetalt i strid med vilkårene i forskriften kan kreves tilbake. Dersom det treffes vedtak om tilbakebetaling skal saksbehandlingen følge samme fremgangsmåte som ved klage. Hvorvidt tilskudd skal tilbakebetales må derfor vurderes i det enkelte tilfelle. Dette innebærer at kommunen skal ta hensyn til grad av skyld hos mottaker, feilens art, beløpets størrelse og hvor lang tid som har gått siden feilutbetalingen skjedde. Dersom kommunen kommer til at det ikke skal kreves tilbakebetaling må begrunnelsen for dette noteres i saken. Se kommentarrundskriv § 13.
Når det er vedtatt å foreta en tilbakebetaling, sendes det faktura med krav på tilbakebetaling til tilskuddsmottakeren. Dersom faktura ikke er betalt innen forfall vil kravet gå videre til purring og inkasso.
7.5.1 Tilfeller der søker selv melder fra om feil utbetaling
I de tilfeller der tilskuddsmottaker melder fra om å ha fått for mye utbetalt i tilskudd, må kommunen vurdere omgjøring av eget vedtak og tilbakebetaling av uberettiget tilskuddet etter forskriftens § 13.
Der tilskuddsmottaker melder fra om at feil eller uteglemte opplysninger i søknaden har ført til en lavere utbetaling, vil fremgangsmåten avhenge av feilens art. Den klare hovedregelen er at en slik innvending skal behandles som en søknad om dispensasjon fra søknadsfristen, jf. forskriftens § 9. Først når det eventuelt er innvilget dispensasjon, kan de uteglemte opplysningene tas inn i søknadsgrunnlaget og nytt vedtak fattes.
Unntak fra dette utgangspunktet kan gjelde i tilfeller hvor søker ved inngivelsen av søknaden har gjort en åpenbar feilføring. I slike tilfeller kan det være grunnlag for å behandle meldingen fra tilskuddsmottakeren som en klage eller en omgjøringsbegjæring etter forvaltningslovens §§ 34 eller 35.
7.5.2 Renter
Det kan kreves renter for krav som ikke innfris ved forfall. Dette gjelder for alle krav om tilbakebetaling. Skal slike renter kreves, må dette gjøres ved at det sendes en fakturaanmodning til Landbruksdirektoratet.
7.5.3 Det sendes ikke faktura for krav under 500 kroner
For krav om tilbakebetaling av tilskudd som er gitt fra jordbruksavtalen 2018-2019 og senere år, vil ikke beløp under 500 kroner kreves inn. Saksbehandler skal likevel legge inn nye tall og endelig godkjenne søknaden med endringene. Det vil bli sendt vedtaksbrev til tilskuddsmottaker.
Hvis det legges inn flere endringer i en søknad, og de til sammen utgjør et krav på mer enn 500 kroner, vil det bli sendt en samlet faktura. Det er ingen nedre grense for beløp som utbetales.
7.6. Foreldelse
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven (lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer) § 2. For krav om tilbakebetaling av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. er utgangspunktet at fristen starter å løpe fra vedtak om tilskudd. Det innebærer at kravet foreldes tre år etter utbetaling (se HR-2021-2571-A). Dette utgangspunktet gjelder for den feilutbetalingen/merutbetalingen som søker har mottatt. For krav om tilbakebetaling av avkorting, starter fristen derimot å løpe fra vedtak med krav om tilbakebetaling. Her foreldes kravet tre år etter vedtaksdato.
Dersom forvaltningen har manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, gjelder det etter foreldelsesloven § 10 en tilleggsfrist på ett år. Dette innebærer at selv om den alminnelige foreldelsesfristen på tre år er utløpt, har forvaltningen i slike tilfeller likevel ett år på å inndrive kravet eller avbryte fristen. Tilleggsfristen gjelder fra den dagen da forvaltningen fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren.
Saksbehandler hos kommunen og Statsforvalteren skal informere Landbruksdirektoratet v/ seksjon velferd, forskning og næringsutvikling når saker som oversendes har foreldelsesfrist på seks måneder eller mindre, regnet fra tidspunktet vedtaket er fattet.
Dersom en søker ønsker utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42, bør det vurderes å supplere innvilgning av utsettelsen med en avtale om utsatt foreldelse etter foreldelsesloven § 28. Foreldelsesfristen kan etter foreldelsesloven § 28 avtales utsatt med tre år om gangen.
