Rundskriv 2026/6

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. – kommentarer til regelverk

Første ledd- hvem kan motta tilskudd

For å kunne motta tilskudd etter forskriften, må foretaket som søker være registrert i Enhetsregisteret både i søknadsperioden og på utbetalingstidspunktet, og drive vanlig jordbruksproduksjon.

Kravet om at det skal drives vanlig jordbruksproduksjon innebærer at produksjonen må ha et næringsmessig preg og drives i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold. Leveransene fra produksjonen skal stå i samsvar med antall dyr, eller størrelsen på arealet, som det søkes produksjonstilskudd og avløsertilskudd for. Det må vurderes om produksjonen er for ekstensiv eller mangler næringsmessig forankring. Det må likevel tas hensyn til ulike driftsformer og normale variasjoner i vurderingen av om det drives vanlig jordbruksproduksjon. I Produksjonstilskudd og avløsertilskudd – kommentar til regelverk kapittel 2 er det utfyllende forklart hvordan vanlig jordbruksproduksjon skal vurderes i ulike produksjoner. 

Hvis foretaket legger ned produksjonen midt i jordbrukerens søknadsperiode, opphører retten til tilskudd. 

Et foretak kan ikke anses å drive vanlig jordbruksproduksjon i tilfeller der Mattilsynet har ilagt aktivitetsnekt eller pålagt avvikling av dyreholdet som følge av alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Fra den dato det kan dokumenteres at de forholdene som førte til reaksjonen var til stede, vil vilkårene for tilskudd ikke lenger være oppfylt. 

Andre ledd - krav til den som avløses - næringsinntekt fra foretaket

Næringsinntektsvilkåret 

Det er et grunnleggende vilkår at den som blir avløst har hatt næringsinntekt fra jordbruks- eller gartnerivirksomheten i foretaket eller driftsfellesskapet. Hensikten er å sikre at tilskuddet bare utbetales for personer som har en reell tilknytning til driften og som normalt utfører arbeidsoppgaver av betydning for foretaket.

Næringsinntektsvilkåret gjelder alle personer det søkes om tilskudd for, og inntekten kan komme fra enkeltpersonforetak (ENK), samdrift (ANS eller DA) eller som arbeidsgodtgjørelse til deltaker eller deltakers ektefelle. Sykepenger kan regnes med dersom retten til sykepengene er opptjent gjennom næringsinntekt fra jordbruk eller gartneri. Underskudd i næringsvirksomheten regnes som negativ næringsinntekt.
Inntekten må kunne dokumenteres gjennom skattemeldingen med næringsspesifikasjon. I de fleste saker hentes dette automatisk fra saksbehandlingssystemet Agros.

Kravet innebærer også at det bare gis tilskudd til næringsvirksomhet – ikke hobby- eller fritidsaktivitet. Driften må derfor ha et visst omfang, være egnet til å gi overskudd over tid, og drives for innehavers regning og risiko. Det er ulike krav til næringsinntekt avhengig av tilknytningen den avløste har til foretaket, foretakets organisasjonsform og om foretaket er nyetablert eller ikke.

Det kan i visse tilfeller dispenseres fra kravet om næringsinntekt. For ytterligere kommentarer rundt dette, se omtale av§9.

1. Eksisterende innehavere

Hvilke inntekter som vurderes

For eksisterende innehavere er det næringsinntekten i de to siste inntektsårene som personen har fått endelig skatteoppgjør for per 1. januar i året avløsningen skjer, som er avgjørende. Som eksempel vil det ved avløsning i 2025 derfor bli lagt til grunn inntekten i 2022 og 2023. Dersom søknadsperioden går over et årsskifte, er det første dag i perioden som styrer hvilke inntektsår som brukes.

Det er bare inntekt fra det foretaket som søker om tilskuddet som teller i vurderingen. Dersom den avløste har deltakelse i flere foretak, er det viktig å kontrollere hvordan inntekten er fordelt i skattemeldingen.

Krav til næringsinntekt for ulike grupper

Minstekravene til næringsinntekt for deltagere, ektefeller til innehavere og avdøde jordbrukere, er knyttet til grunnbeløpet G i folketrygden. Grunnbeløpet går fram av Forskrift om grunnbeløp etc. Grunnbeløpet justeres med virkning fra 1. mai hvert år. Vi opererer derfor med gjennomsnittlig grunnbeløp per år for å se om næringsinntektsvilkåret for deltakere og ektefeller er oppfylt. Landbruksdirektoratet oppdaterer årlig grunnbeløpet i saksbehandlingssystemet Agros.

Innehavere av ENK

Innehaveren må ha hatt næringsinntekt fra jordbruks- eller gartneridriften, men det stilles ikke krav til nivået, og næringsinntekten kan være positiv eller negativ. Næringsinntekten kan også være null, men det må være registrert hos Skatteetaten. 

Deltakere i ANS/DA og ektefelle til ENK-innehaver

Disse må ha hatt minst ½ G i gjennomsnittlig næringsinntekt fra foretaket i de to relevante årene. Lav eller negativ inntekt ett av årene kan aksepteres, så lenge gjennomsnittet samlet sett er minst ½ G. Dersom endelig skatteoppgjør ikke foreligger på grunn av klage, legges Skatteetatens foreløpige tall til grunn.

Fordeling av inntekt mellom ektefeller og samboere

Ektefeller må ha delt inntekten mellom seg i skattemeldingen for at tilskudd skal kunne gis for begge. Samboere må opprette ANS eller DA dersom de ønsker å fordele inntekten seg imellom.

Aksjeselskap

Det gis ikke tilskudd for avløsning av ansatte eller eiere i aksjeselskap, ettersom lønn og utbytte ikke er næringsinntekt.

Næringsinntektsvilkåret ved dødsfall

Når det søkes om tilskudd til etterlatte etter en jordbrukers død, er det den avdødes næringsinntekt som vurderes. På tidspunktet for dødsfallet må avdøde ha oppfylt inntektskravet. Se omtalen til § 7 for nærmere veiledning.

2. Innehavere av nyetablert ENK

For innehavere av nyetablert ENK som per 1. januar ennå ikke har mottatt skatteoppgjør for de to første inntektsårene etter oppstart, gjelder en særregel. I denne perioden stilles det ikke krav om faktisk opptjent næringsinntekt. I stedet vurderes om driften objektivt sett er egnet til å gi positiv næringsinntekt over tid. Det er kommunen som foretar denne vurderingen. 

Ektefeller av innehaver av nyetablert ENK, deltagere av nyetablert ANS/DA eller nye deltagere av eksisterende ANS/DA som per 1. januar ennå ikke har mottatt skatteoppgjør for de to første inntektsårene etter oppstart, kan eventuelt søke om dispensasjon hos statsforvalteren fra kravet til næringsinntekt. Se omtalen til § 9 for nærmere veiledning. 

Kommunen må vurdere om foretakets jordbruksdrift kan anses som næringsvirksomhet når den er kommet i normal drift. Vurderingen skal bero på en helhetsvurdering av om driften har et visst omfang, tar sikte på varighet og er egnet til å gi overskudd over tid. Dette innebærer en helhetsvurdering av foretakets produksjonsopplegg, arealgrunnlag, investeringer og utviklingsplaner. Det kan ikke gis tilskudd til hobbyvirksomhet.

Kommunen må bruke skjønn i vurderingen av om planlagt eller påbegynt drift har et realistisk omfang og en slik utforming at positiv næringsinntekt kan forventes over tid. Dette er særlig viktig i tilfeller der produksjonen er liten, under etablering, eller der etableringsfasen preges av usikkerhet knyttet til fremdrift og lønnsomhet.

En produksjon som kvalifiserer for en av dagsatsene i tabell 9.3 i jordbruksavtalen vil normalt oppfylle vilkåret. Denne særregelen gjelder frem til tredje årsskifte etter oppstart. For eksempel dersom foretaket er etablert 1. mars 2022, gjelder regelen frem til 31. desember 2024. Fra 1. januar 2025 vil innehaveren ha skatteoppgjør for 2022 og 2023, og hovedregelen for etablerte foretak gjelder.

Tredje ledd – dokumenterte utgifter til avløsning

Hva tilskuddet kan dekke

Tilskuddet skal dekke faktiske og dokumenterte utgifter til avløsning. Dette betyr at ordningen omfatter arbeid som det er vanlig at jordbrukere utfører selv, men som andre har gjort i en periode med sykdom eller skade. Hovedregelen er at det kun er arbeidskostnader som gir grunnlag for tilskudd. Dette gjelder både lønnsutgifter til egen ansatt avløser og tjenester levert fra avløserlag, landbruksvikar eller andre foretak. For ansatte avløsere kan lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og eventuell avgiftspliktig kjøregodtgjørelse, inngå.

Ordningen dekker ikke utgifter til varer, materiell eller maskinleie. Dersom fakturaen inneholder slike elementer, må de skilles tydelig fra kostnaden for selve arbeidet. Tjenester som det er vanlig at fagpersoner utfører; veterinær, rørlegger, elektriker, mekaniker, rådgivere og regnskapsførere, faller utenfor. Det samme gjelder arbeid knyttet til nybygg eller større grunnarbeider.

Vurdering av vanlige og uvanlige arbeidsoppgaver

Forvaltningen skal bygge vurderingen på et objektivt avløsningsbegrep: Tilskudd kan kun gis for arbeidsoppgaver det er vanlig at jordbrukere utfører selv. Samtidig er det rom for skjønn ettersom gårdsdrift kan variere både mellom produksjoner og over tid. For å støtte kommunenes vurderinger, har Landbruksdirektoratet gjort noen forhåndsvurderinger av typiske arbeidsoppgaver. Dette er ikke en uttømmende liste, men et hjelpemiddel som kan gi retning når andre tjenester skal vurderes.

Arbeidsoppgaver som normalt inngår i den daglige eller sesongmessige driften: stell og fôring av dyr, saueklipping, klauvskjæring, enkelt vedlikehold av driftsbygninger, såing, jordarbeiding, gjødsling, innhøsting, rundballepressing, gjerdehold, beiterydding og transport av dyr til og fra beite. Disse oppgavene vil som regel ligge innenfor det som gir grunnlag for tilskudd. Også utgifter til nødvendig administrasjon og lønningsarbeid i forbindelse med avløser kan inngå. Dette gjelder imidlertid ikke ved avløsning knyttet til ferie og fritid.

Tjenester som normalt krever særskilt fagkompetanse som jordbrukere flest ikke innehar, anses som uvanlige og gir ikke grunnlag for tilskudd. Dette gjelder blant annet veterinærarbeid, regnskapsføring, rådgivningstjenester, drektighetskontroller, rørlegger- og elektrikerarbeid, mekaniske reparasjoner, samt arbeid knyttet til nybygg eller større grunnarbeider.

Kommunen må likevel gjøre en helhetlig vurdering i hvert tilfelle. Direktoratets eksempler skal støtte og ikke erstatte det lokale skjønnet. Målet er å sikre en praktisering som både følger etablerte driftsformer og gir rom for utvikling og variasjon i næringen.

Krav til dokumentasjon

Dokumentasjonen skal gjøre det mulig for kommunen å vurdere om utgiftene er relevante etter regelverket og om arbeidet er utført i søknadsperioden. Faktura eller kontoutdrag skal derfor vise dato for arbeidet, hvem som har utført arbeidet, hvilke hovedoppgaver som er utført og i hvilken periode arbeidet fant sted. Det gis kun tilskudd for avløsning som er utført i den aktuelle perioden.

Det er som hovedregel ikke krav om at fakturaen er betalt for at utgiftene skal anses påløpt, ettersom foretaket har en betalingsplikt. Dersom det oppstår tvil om omfanget av arbeidet eller om fakturaen er reell, kan kommunen likevel be om dokumentasjon for betaling.

For avløserlag kan et kontoutdrag være tilstrekkelig dokumentasjon, så lenge det tydelig viser type arbeid og tidsperiode. Avløserlag oppfordres til å spesifisere dette godt, slik at kommunen kan gjøre en riktig vurdering.

Forvaltningens skjønnsrom

Selv om regelverket er tydelig, har forvaltningen et nødvendig faglig skjønnsrom. Skjønnet brukes særlig i vurderingen av om arbeidsoppgavene ligger innenfor det som er vanlig å utføre i jordbruksdrift, om dokumentasjonen er tilstrekkelig utfyllende, og om fakturaen gir et riktig bilde av faktisk utført arbeid.

Kommunen kan også måtte vurdere fakturaer der både arbeidskostnader og maskinleie er ført, og be om nærmere spesifikasjon dersom dette ikke er tydelig. 

Fjerde ledd- hvem som ikke kan regnes som avløser

Avløseren kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket eller andre foretak som eventuelt er i driftsfellesskap med foretaket som søker om tilskudd. Avløseren kan heller ikke være en som er ektefelle/samboer med en som har slik næringsinntekt. Dette gjelder også der ektefellen/samboeren er ansatt som landbruksvikar eller avløser i avløserlaget.

I vurderingen av om en avløser faller innenfor eller utenfor avgrensningen, må kommunen foreta en faktabasert vurdering av avløserens tilknytning til foretaket og eventuelle foretak i driftsfellesskap. I enkelte saker vil det være nødvendig å utøve skjønn, særlig ved vurderingen av om det foreligger et driftsfelleskap eller samboerforhold som er relevant for avgrensningen.

For at foretaket skal kunne få tilskudd må avløseren være fylt 15 år når avløsningen skjer. Det er ingen øvre aldersgrense for avløseren.