Rundskriv 2026/6

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. – kommentarer til regelverk

Første ledd- kommunen fatter vedtak

Landbruksdirektoratet administrerer tilskuddsordningen og har det overordnede forvaltningsmessige ansvaret for tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Direktoratet gir statsforvalter og kommuner instruksjoner for forvaltningen av ordningen gjennom retningslinjer, veiledning, systemforvaltning og klagebehandling.

Kommunen har ansvar for å behandle søknader og fatte vedtak etter forskriften. Dette innebærer at kommunen kontrollerer opplysningene i saken, vurderer om dokumentasjonen er tilstrekkelig, og avgjør om vilkårene for tilskudd er oppfylt. På bakgrunn av dette treffer kommunen vedtak om avslag, avvisning eller innvilgelse. 

Ordningen skal bidra til å sikre at jordbrukeren får dekket kostnader til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel eller omsorg for barn. Kommunens vurdering av vilkårene skal bidra til at tilskuddet går til reelle driftsbehov i tråd med formålet.

Andre ledd- hjemmel for dispensasjon

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra vilkårene i de paragrafene som er nevnt i forskriften. Statsforvalteren gir dispensasjon i enkeltsaker der særlige forhold gjør det nødvendig. Landbruksdirektoratet behandler prinsipielle spørsmål og klager på dispensasjonsvedtak, og kan omgjøre dispensasjonsvedtak som medfører ulik behandling eller som ikke bygger på et særlig tilfelle

Dispensasjon innebærer at det i enkeltsaker kan gjøres unntak fra vilkår som ellers gjelder likt for alle. Ordningen har en klar funksjon som sikkerhetsventil. Den skal fange opp situasjoner som lovgiver ikke kunne forutse, men der det likevel vil være i tråd med formålet å gi tilskudd. Siden tilskuddet skal sikre nødvendig avløsning i en sårbar situasjon for jordbruker, kan dispensasjon i enkelte tilfeller være nødvendig for å unngå urimelige utslag av regelverket.

Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon at situasjonen er et «særlig tilfelle». Dette betyr at forholdene skiller seg tydelig fra det normale, og at de er uvanlige, uforutsette eller utenfor jordbrukerens kontroll. Et typisk eksempel er at søknad ikke kan sendes innen fristen som følge av en alvorlig ulykke. Forhold som er helt ordinære eller forventede, som at en jordbruker er over 70 år eller barn er over 12 år, faller derimot ikke inn under begrepet. 

Nedenfor omtales dispensasjon fra tre vilkår særskilt:

• Kravet til næringsinntekt, jf. § 3 andre ledd
• Krav til å overholde søknadsfristen, jf. § 8 andre ledd
• Regelen om at foretaket kun kan motta ett tilskudd om gangen, jf. Jordbruksavtalen kap. 9.2

Disse tre vilkårene er løftet frem fordi de i praksis er de som oftest gir behov for dispensasjonsvurdering.

De andre vilkårene som det kan dispenseres fra, det vil si vilkårene i §§ 4 til og med 7, er omtalt nærmere i kommentarene til de enkelte paragrafene. Dette gir en bedre forståelse av de hensyn vilkårene skal ivareta, og når det likevel kan være relevant å gi dispensasjon.

Selv når det foreligger et særlig tilfelle, er det ikke gitt at det skal gis dispensasjon. Forvaltningen må i hvert enkelt tilfelle vurdere om dispensasjon både kan gis og bør gis ut fra bestemmelsens formål. Dispensasjon kan aldri gis i strid med det hensynet vilkåret skal ivareta. Et eksempel er vilkåret om næringsinntekt. Det skal sikre en reell tilknytning mellom den avløste og foretakets drift, slik at tilskuddet faktisk går til avløsning av arbeid som ellers ville blitt utført. Det kan derfor ikke gis dispensasjon dersom dette grunnleggende formålet settes til side.

Dispensasjon kan kun gis fra vilkår som må være oppfylt for å ha rett til tilskudd, og ikke fra selve innholdet i retten. Dette er nødvendig for å sikre forutsigbare grenser for ordningen, likebehandling mellom foretakene og et tydelig økonomisk og juridisk rammeverk. Vilkår for rett til tilskudd er krav som må være oppfylt før en søknad kan gi grunnlag for tilskudd. Eksempler er kravet til næringsinntekt, kravet om å søke innen fristen og regelen om at et foretak bare kan motta ett tilskudd om gangen. Slike vilkår regulerer adgangen til ordningen, og forskriften åpner for at det i enkelte særlige tilfeller kan gis dispensasjon hvis situasjonen er uvanlig og ligger utenfor søkerens kontroll.

Selve innholdet i retten er derimot bestemmelsene som fastsetter hva man faktisk kan få når retten først er oppfylt, for eksempel hvor mange dager det kan gis tilskudd til. Disse reglene angir rettighetens omfang og grenser, og de kan ikke fravikes. Søknader om dispensasjon fra rammene for rettens innhold, altså fra hvor mye eller hvor lenge det kan gis tilskudd, skal derfor avvises fordi det ikke finnes hjemmel for unntak. Det kan eksempelvis ikke gis dispensasjon fra grensen på 425 tilskuddsdager i løpet av de tre siste årene, jf. §4 andre ledd første setning eller fra utbetaling av tilskudd inntil 8 uker etter en jordbrukers dødsfall, jf. §7 første setning.

Dispensasjon fra kravet til næringsinntekt 

Det er adgang til å gi dispensasjon fra kravet om næringsinntekt for å sikre at ordningen ikke utestenger foretak med et reelt behov for avløsning, men som av ulike årsaker ikke oppfyller inntektskravet. Formålet er å ivareta ordningens hensikt, herunder å bidra til å sikre at jordbrukeren får dekket utgifter til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Dispensasjon kan blant annet være aktuelt for foretak i oppstartsfasen, eller for foretak som midlertidig har lav eller ingen næringsinntekt, for eksempel som følge av uforutsette økonomiske utfordringer.

Ved vurdering av dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret skal vilkårene omtalt i kommentarene til § 3 være forstått og lagt til grunn.

Vurderingsmomenter

Dersom det vurderes å gi dispensasjon fra kravet til næringsinntekt, er særlig følgende momenter av betydning:

1. Omfanget av foretakets jordbruksdrift
   Det skal vurderes om foretakets jordbruksdrift kan anses som næringsvirksomhet når den er i normal drift. Vurderingen skal bero på en helhetsvurdering av om driften har et visst omfang, tar sikte på varighet og er egnet til å gi overskudd over tid. Dette innebærer en helhetsvurdering av foretakets produksjonsopplegg, arealgrunnlag, investeringer og utviklingsplaner. Det kan ikke gis dispensasjon til hobbyvirksomhet.
   
   Dispensasjon kan være aktuelt i typiske tilfeller som ved oppstart av virksomheten eller ved overtakelse etter referanseperioden, der søker ikke har hatt reell mulighet til å oppfylle inntektskravet.
   
   Økonomisk gevinst for foretaket er i seg selv ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon

2. Tilknytning til driften
   Den som avløses må ha en reell og betydelig tilknytning til foretakets daglige drift. Det skal normalt kreves at vedkommende utfører en vesentlig del av de løpende arbeidsoppgavene knyttet til jordbruksproduksjonen. 
   
   For innehavere av enkeltpersonsforetak (ENK) legges tilstrekkelig tilknytning til grunn, uavhengig av nivået på næringsinntekten. For deltakere i ansvarlig selskap (ANS/DA) og for ektefelle til innehaver av ENK, må det foretas en konkret vurdering av om vedkommende vanligvis deltar i driften i betydelig grad, og om produksjonen er av en slik art og størrelse at deres arbeidsinnsats er nødvendig. Fulltidsarbeid utenom gårdsdriften vil normalt utelukke dispensasjon.
   
   Samboere til innehaver av ENK omfattes som hovedregel ikke, da samboer i utgangspunktet ikke kan motta næringsinntekt fra et enkeltpersonsforetak.

Dispensasjon fra søknadsfristen

Det kan gis dispensasjon fra søknadsfristen i særlige tilfeller. Formålet med dispensasjonsadgangen er å sikre at søkere ikke mister retten til tilskudd som følge av helt ekstraordinære forhold de ikke selv har kunnet påvirke. Se ytterligere omtale av søknadsfristen i kommentarene til § 8.

Ved vurderingen legges det vekt på om søker har gjort det som med rimelighet kan forventes for å overholde fristen. Som hovedregel skal det ikke gis dispensasjon dersom forsinkelsen skyldes forhold søker selv kunne ha unngått.

Særlig tilfelle kan blant annet foreligge dersom søker på grunn av ulykke, alvorlig sykdom, sykehusopphold eller andre uventede og ekstraordinære hendelser ikke har vært i stand til å ivareta sine interesser. Slike situasjoner kan tilsi at vilkåret om søknadsfrist fravikes.

Dispensasjon kan også være aktuelt dersom kommunen beviselig har gitt feil informasjon, og det er en klar årsakssammenheng mellom dette og at søknaden ble levert for sent.

At avløserlaget ikke har sendt inn søknaden innen fristen, eller at fristoversittelsen medfører økonomiske konsekvenser for søker, anses ikke som særlige tilfeller og gir normalt ikke grunnlag for dispensasjon.

Dispensasjon fra regelen om kun ett tilskudd av gangen per foretak

Jordbruksavtalen fastsetter som hovedregel at et foretak ikke kan motta tilskudd tilsvarende mer enn en full avløsning av én person for samme periode. Dette skal sikre en rimelig og målrettet bruk av ordningen i tråd med formålet. Hovedregelen kan fravikes dersom det foreligger særlige forhold som tilsier det. 

Vurderingen skal foretas på samme måte som ved dispensasjon fra forskriftens øvrige vilkår. Det innebærer at det både må vurderes om vilkårene for dispensasjon er oppfylt, og om det i det enkelte tilfellet bør gis tilskudd som tilsvarer avløsning av mer enn én person for samme periode.

Et eksempel kan være at driften tydelig tilsier at det er reelt behov for at to eller flere personer deltar samtidig, og det er behov for samtidig avløsning av disse. Det kan både dispenseres dersom avløsningen skyldes samme årsak, eksempelvis at flere i driften er syke eller skadet samtidig, eller ulike årsaker, eksempelvis at en deltager avløses på grunn av sykdom mens en annen avløses på grunn av svangerskap. 

Det finnes i utgangspunktet ikke et maksimalt antall samtidige tilskudd det kan gis dispensasjon for, men vurderingen må gjenspeile det reelle behovet til driften. 

Vedtaket skal beskrive hvilke hensyn som er vektlagt. En dispensasjon må være tidsavgrenset og knyttet til konkrete behov i driften.

Tredje ledd- klageadgang

Alle vedtak etter forskriften kan påklages av part i saken eller annen med rettslig klageinteresse. Statsforvalteren behandler klager på vedtak fattet av kommunen. Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak om dispensasjon som er fattet av statsforvalteren. Klageinstansens vedtak kan som hovedregel ikke påklages videre.