§ 2-5. Beregning av tilskudd
§ 2-5
Fondsstyret fastsetter nærmere retningslinjer for beregning av tilskuddet.
Det skal gjøres fratrekk for en egenandel på 10 000 kroner per siidaandel.
Ufødt kalv kan bare medregnes som del av tapet dersom drektige simlerein går tapt. Det skal da gjøres en skjønnsmessig beregning av kalvetap, på grunn av forventet merkeprosent.
Kilde: Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsen
Første ledd: Retningslinjer
Bestemmelsen gir adgang for RUF-styret til å fastsette retningslinjer for beregning av tilskuddet. RUF-styret vedtok retningslinjer for beregning av tilskudd ved tap av rein i ulykke i møte den 15. juni 2022.
Om retningslinjene
Retningslinjene bygger på etablert praksis og har som mål å sikre likebehandling og forutsigbarhet for søkere i fremtiden. De gjeldende retningslinjene fastslår at tilskuddet beregnes ut fra satser etter forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt, fastsatt av Klima- og miljøverndepartementet. Disse satsene justeres årlig etter driftsårets slutt, og angir erstatningsverdien for tap av kalv, okse, simle og kjørerein i hvert enkelt reinbeitedistrikt eller tamreinlag. Variasjon i satser mellom ulike distrikter kan derfor føre til ulik tilskuddsutmåling for samme antall tapte dyr i forskjellige saker, selv om beregningsmetoden er lik.
Ved beregning av tilskudd legges normalt de siste fastsatte satsene for tap til grunn. Dersom søknaden gjelder et tidligere driftsår, benyttes satsene som gjaldt for det aktuelle driftsåret. På grunn av søknadsfristen på 12 måneder jf. § 2-6 vil dette kun være aktuelt i unntakstilfeller, for eksempel ved lang saksbehandlingstid.
RUF- styrets begrunnelse for å bruke disse satsene er at de ønsker å unngå forskjellsbehandling av reinens verdi, uavhengig av om tapet skyldes rovvilt eller snøskred.
Etter gjeldende praksis gis det tilskudd etter satsene for den enkelte dyretype iht. dokumentert tap jf. § 2-4. I tillegg beregnes erstatningsverdi for antatt tapt produksjonspremie jf. forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag § 10, og erstatning for ufødt kalv jf. § 2-5 tredje ledd. Denne praksisen er i samsvar med den som følges av de ulike statsforvalterembetene ved beregning av tilskudd for tap av rein til rovvilt (rovvilterstatning).
Endelig tilskudd fastsettes når alle vilkår er oppfylt, basert på de opplysningene som er framlagt i søknaden og tilgjengelige på vedtakstidspunktet. Før vedtak fattes, vil Landbruksdirektoratet gjennomføre nødvendige undersøkelser for å forvalte tilskuddsordningen, inkludert innhenting av dokumentasjon fra myndigheter nevnt i § 2-4 dersom slik dokumentasjon ikke allerede foreligger. Tilskuddsmottaker kan ikke forvente at tilskuddet beregnes på nytt dersom nye opplysninger kommer frem i etterkant. Reindriftsmyndighetene kan foreta kontroll hos tilskuddsmottakeren for å sikre at forutsetningene for tilskuddet var korrekte, jf. RUF-forskriften § 1-11.
Beregning av tilskudd
Per gjeldende retningslinjer beregnes tilskudd/erstatningsverdi per dyr, etter gjeldende satser, slik:
Kallver: Grunnsats kalv
+ Tapt produksjonspremie
+ Tapt kalveslaktetilskudd
Okser: Grunnsats okse
+ Tapt produksjonspremie
Simler: Grunnsats simle
+ Tapt produksjonspremie
+ Følgekostnader: (ufødt kalv jf. § 2-5 tredje ledd) 1,6 x grunnsats simle
Egenandel: - 10 000 kr per siidaandel
Andre ledd: Egenandel
Bestemmelsen fastsetter at det skal trekkes fra en egenandel på 10 000 kroner. Det betyr at søkeren selv må dekke de første 10 000 kronene av tapet. Dersom søkeren er et reinbeitedistrikt eller en siida, som søker etter § 2-3 andre ledd, skal egenandelen trekkes fra ved tilskuddsberegningen for hver enkelt siidaandel som mottar tilskudd.
Tredje ledd: Ufødt kalv
Bestemmelsen åpner for at også ufødt kalv kan inngå i beregningen av tilskuddet ved tap av drektige simler.
Siden tredje ledd er en kan-bestemmelse har RUF-styret et visst skjønnsrom for å avgjøre om tilskudd skal gis, og hvordan dette skal beregnes. Gjeldende praksis er nedfelt i retningslinjer og bygger på en langvarig praksis. Målet er å sikre forutsigbarhet og likebehandling i saker som gjelder tap av rein i ulykker.
Ved tap av simler har RUF-styret etablert en praksis der det gis tilskudd for «følgekostnader for simle», som inkluderer kompensasjon for tap av ufødt kalv. Denne praksisen bygger på en forutsetning om at den tapte simla ville ha produsert én kalv det påfølgende året, samt en viss sannsynlighet for en ny kalv året etter.
Følgekostnadene, og dermed kompensasjonen for ufødt kalv, beregnes alltid ut fra dokumentert simletap. Tilskuddet fastsettes etter formelen 1,6 x sats for tap av simle, basert på den til enhver tid gjeldende forskriften om grunnsatser i det aktuelle området. Her representerer 1,0 den neste kalven simla ville ha produsert, mens 0,6 tilsvarer en forventet produksjon året etter.