Rundskriv 2026/5

Kontroll med tilskuddsforvaltningen - veileder

Tilskuddsforvaltningen i landbrukssektoren skal bygge på kravene i tilskuddsregelverket (forskrift, rundskriv), forvaltningslov, økonomiregelverket for staten og de styringsdokumentene som gjelder mellom nivåene i forvaltningen. Disse rammeverkene skal sikre at statlige midler forvaltes på en lovlig, effektiv og tillitsskapende måte – i tråd med grunnleggende prinsipper for god forvaltningsskikk.  

3.1 Rammer for forvaltning av tilskudd 

Statlige tilskudd er et viktig verktøy for å nå politiske mål og støtte utvikling i jordbruk, skogbruk og reindrift. Tilskudd kan gis på mange måter og under ulike navn, for eksempel produksjonstilskudd, miljøtilskudd, investeringstilskudd, prosjektstøtte, driftstilskudd eller kompensasjon for tap.  Med sitt store mangfold styres tilskuddsforvaltningen av en rekke lover, instrukser og regler. Felles for dem alle er forvaltningsprinsippene.  

3.1.1 Grunnleggende forvaltningsprinsipper  

All tilskuddsforvaltning skal bygge på:  

• Lovlighet – beslutninger skal ha hjemmel i lov, forskrift og fullmakter, og midler skal brukes til det formålet Stortinget har bevilget dem til.  
• Likebehandling – søkere og mottakere skal behandles rettferdig og etter de samme kriteriene.  
• Forutberegnelighet og åpenhet – regelverk, kriterier og prosedyrer skal være tilgjengelige og forståelige.  
• Forsvarlighet – saksbehandling og kontroll skal holde en tilfredsstillende faglig og etisk standard, og beslutninger skal være godt dokumentert.  
• Etterprøvbarhet – det skal være mulig å ettergå grunnlaget for vedtak og vurderinger.  
• Forholdsmessighet – tiltak og kontroller skal stå i rimelig forhold til risiko, formål og konsekvenser.  
• Effektiv ressursbruk – tilskuddsforvaltningen skal bidra til måloppnåelse uten unødig ressursbruk, og støtte læring og forbedring.  

Disse prinsippene er forankret i forvaltningsloven, økonomiregelverket og alminnelig god forvaltningsskikk, og gjelder både utformingen av ordninger, saksbehandling, kontroll og oppfølging.  

3.1.2 Sentrale rammer for utforming og forvaltning av tilskudd  

Forvaltningen av statlige tilskudd skal bygge på forvaltningsloven (FVL) og økonomiregelverket i staten, som omfatter reglementet for økonomistyring i staten og tilhørende bestemmelser om økonomistyring i staten (ØR). Forvaltningsloven gir rammene for saksbehandlingen når det treffes enkeltvedtak om tilskudd. Loven skal sikre likebehandling, forsvarlig utredning, habilitet og adgang til å klage. Ved tildeling av tilskudd skal vedtak begrunnes, og det skal framgå hvilke vilkår som stilles. Vilkårene må være saklige, forholdsmessige og ha hjemmel i regelverket. 

Økonomiregelverket stiller krav til hvordan tilskuddsordninger skal etableres, forvaltes og følges opp. Formålet er å sikre at statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak.   

Kapittel 6 i ØR gir konkrete krav til utforming av regelverk, tildelingskriterier, kontroll og evaluering. Regelverket minner om at tilskuddsordninger som fastsetter rettigheter eller plikter for private, normalt skal gis som forskrift etter FVL.  

I tillegg er det flere sentrale rammer som utfyller FVL og ØR:  

• utredningsinstruksen – skal sikrer at nye ordninger er godt utredet og beslutningsgrunnlaget forsvarlig.  
• bevilgningsreglementet – styrer bruken av bevilgninger og sikrer at midler brukes etter Stortingets forutsetninger.  
• offentlighetsloven og prinsipper for god forvaltningsskikk – gir føringer for åpenhet, dokumentasjon og etterprøvbarhet.  
• sektorspesifikke lover og forskrifter, som landbrukets tilskuddsforskrifter, supplerer disse generelle rammene og konkretiserer plikter og rettigheter i den enkelte ordning.  

3.1.3 Sentrale rettslige og styringsmessige rammer  

Bevilgningsreglementet regulerer disponeringen av statlige midler og fastsetter krav til bruk, rapportering og kontroll. Reglementet skal sikre at midler bare brukes til de formål Stortinget har bevilget, og at disponeringen skjer i tråd med gjeldende forutsetninger og prioriteringer.  

Økonomiregelverket er Kongens og Finansdepartementets styringsinstruks for hele staten. 
Formålet er å sikre at statlige midler brukes i tråd med Stortingets vedtak, at mål og resultatkrav oppnås, og at ressursene forvaltes effektivt (§ 1). Dette er grunnleggende styringsprinsipper for all statlig virksomhet. 

Regelverket stiller også klare krav til at virksomhetene følger lover og regler, god forvaltningsskikk, habilitet og etisk adferd (§ 4). 

For tilskudd gjelder både de generelle kravene i regelverket og særskilte bestemmelser i § 8. Kravene er nærmere omtalt i kapittel 6 – særlig i punkt 6.2 om utforming av tilskuddsordninger og 6.3 om tilskuddsforvaltning 

Instrukser og tildelingsbrev konkretiserer hvordan kravene i bevilgningsreglementet og økonomiregelverket skal følges opp på hvert nivå i styringskjeden.  

• Hovedinstruksen fastsetter de overordnede reglene og rammene for virksomheten, og utgjør en del av det juridiske grunnlaget for at den kan utøve myndighet og utføre sine oppgaver.  
• Tildelingsbrevet tydeliggjør og konkretiserer de politiske vedtakene, samt faglige prioriteringer og styringssignaler for året. Det angir virksomhetens rolle, fullmakter og forventede resultater, og sikrer at styringen skjer innenfor et flerårig og helhetlig perspektiv.  

Forhandlingene mellom staten og jordbrukets og reindriftens organisasjoner danner grunnlaget for Stortingets bevilgning til tilskuddsordningene. De politiske avtalene som inngås der, fastsetter rammene for årets budsjett og gir føringer som konkretiseres i Landbruks- og matdepartementets tildelingsbrev til underliggende etater og i videre oppfølging mot statsforvalter, kommune og fylkeskommunene.   

Formålet med avtaleverket er å regulere tiltak som fremmer fastlagte mål for jordbruket og reindriften, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. 

Samlet danner dette et styrings- og rettslig rammeverk som skal sikre rettssikkerhet, god styring og tillit i forvaltningen av landbrukets tilskuddsordninger.  

3.2 Krav til statsforvalteren 

Statsforvalterens ansvar for internkontroll og kontroll med kommunenes forvaltning av tilskudd følger av de samme styringslinjene som gjelder for statlig tilskuddsforvaltning generelt. Kravene er konkretisert gjennom økonomiregelverket, instruksene fra Landbruksdirektoratet (Ldir) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), samt årlige tildelingsbrev. Dette danner grunnlaget for en helhetlig styringskjede der mål, ansvar og kontrollkrav er tydelig definert på hvert nivå.  

Tabell 1: Tabellen gir en oversikt over hvilke krav som gjelder for statsforvalterens ansvar for internkontroll og deres kontroll med kommunenes forvaltning av tilskudd. 

Statsforvalteren skal med dette ivareta rollen som bindeledd mellom statlig styring og kommunal gjennomføring. Gjennom risikobasert kontroll, faglig oppfølging og rapportering skal statsforvalteren bidra til at statens midler forvaltes i tråd med de politiske målsettingene og de rettslige og økonomiske rammene for tilskuddsforvaltningen.  

3.3 Rapportering om risikovurderinger og planlagte tiltak 

Statsforvalteren skal legge årlige risikovurderinger til grunn for kontrollen med egen tilskuddsforvaltning og kommunenes forvaltning av tilskuddsordninger. 

Innen 1. april skal statsforvalterne sende Landbruksdirektoratet en bekreftelse på at risikovurderinger er gjennomført, og at nødvendige kontrolltiltak er planlagt. 

Rapporteringen skal utarbeides i samsvar med mal som Landbruksdirektoratet har utarbeidet. 

Direktoratet har satt opp en oversikt over gjeldende tilskuddsordninger.

3.4 Sammenhengen mellom kravene