Rundskriv 2026/22

Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. – kommentarer til regelverk

Første og andre ledd regulerer hvilket forvaltningsorgan som kan gi dispensasjon, og for hva dispensasjonen kan gjelde, herunder hva henholdsvis kommunen, Statsforvalteren og Mattilsynet kan gi dispensasjon for. Tredje ledd angir den rettslige rammen for når dispensasjon kan gis, og oppstiller to grunnvilkår som begge må være oppfylt. I vurderingene av begge grunnvilkårene skal det sees hen til retningslinjene fastsatt i § 32 første og fjerde ledd.  

Dispensasjon kan kun gis etter grunngitt søknad. 

Første ledd: Kommunens adgang til å gi dispensasjon ved etablering av innmarksbeite

Tillatelse fra kommunen til tidsavgrenset dispensasjon til å spre gjødselvare på annet enn godkjent spredeareal vil gjelde areal som ved tillatelsestidspunktet er utmark, som skog. Tillatelse kan bare gis dersom gjødslinga er ledd i å endre arealet til å bli innmarksbeite. Det skal legges særlig vekt på hvilke virkninger gjødsling kan få for natur- og kulturlandskapsverdier, og om gjødslingen kan skje på en forsvarlig måte. For veiledning om disse momentene, se veiledning til § 17. I vurderingen av om dispensasjon og eventuelle vilkår skal gis, skal kommunen også særlig vektlegge hensynene som fremkommer av § 32 fjerde ledd. 

Andre ledd: Statsforvalterens og Mattilsynets adgang til å gi dispensasjon i særlige tilfeller

Statsforvalteren kan gi en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene i forskriften i særlige tilfeller og etter søknad.  Statsforvalteren kan gi dispensasjon fra samtlige bestemmelser i forskriften med unntak av § 22 første ledd og andre ledd bokstav a) til d), § 24 og § 25, der det er Mattilsynet som har myndighet til å gi dispensasjon. 

Dispensasjon skal bare vurderes i særlige tilfeller og driveren må planlegge for lagring og bruk av gjødselvarer i henhold til kravene i forskriften. 

Vilkåret om at dispensasjon kan gis i “særlige tilfeller” betyr at dispensasjon kun skal gis når det foreligger en spesiell, forbigående årsak utenfor foretakets kontroll som fører til at foretaket ikke oppfyller forskriftens bestemmelser. 

Når det gjelder dispensasjon etter § 15 kan «særlige tilfeller»  for eksempel dreie seg om uventede værforhold, som tilfeller der snø og frost varer uvanlig lenge om våren, eller ved særlig vanskelige forhold (for slått og gjødselspredning) om sensommeren, for eksempel ved flom. 

Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil, og skal kun brukes i helt spesielle situasjoner. Dette innebærer at terskelen for å gi dispensasjon er høy.

Tredje ledd: Fordelen med en dispensasjon må være klart større enn ulempene

Tredje ledd inneholder grunnvilkårene for dispensasjon. Grunnvilkårene er kumulative. Det vil si at begge grunnvilkårene må være innfridd for at det kan gis dispensasjon.Hvis bare ett av vilkårene er innfridd, kan det ikke gis dispensasjon.. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller forskriftens formålsbestemmelse, skal ikke vesentlig tilsidesettes. I tillegg skal fordelen ved dispensasjon, etter en samlet vurdering, være klart større enn ulempene.  I vurderingene av begge grunnvilkårene skal det sees hen til retningslinjene fastsatt i § 32 første og fjerde ledd. Grunnvilkårene oppstiller samlet sett en nokså høy terskel for å gi dispensasjon. 

Direktoratet anbefaler at den som skal vurdere en dispensasjonssøknad først gjør en samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være «klart større enn ulempene» jf. § 32 tredje ledd, andre setning. Formuleringen «klart større enn» betyr at det ikke er nok å påvise overvekt av fordeler. Det må være en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon. Kravet innebærer at terskelen for å gi dispensasjon er høy. 

Neste grunnvilkår i § 32 tredje ledd forbyr dispensasjon dersom «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller forskriftens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». At hensynene må bli vesentlig tilsidesatt for at dispensasjon ikke kan gis, betyr at dispensasjon kan gis der hensynene i bare noen grad svekkes. Dersom statsforvalteren eksempelvis skal vurdere om en bonde skal få innvilget dispensasjon fra spredefristen for husdyrgjødsel etter § 15, må statsforvalteren vurdere om den utsatte spredefristen vesentlig tilsidesetter noen av hensynene bak § 15 eller formålsbestemmelsen i gjødselbrukforskriften i den konkrete saken. Et slikt hensyn kan, for både § 15 og formålsbestemmelsen, være hensynet til vannmiljøet i nærliggende vannforekomster. Om en vannforekomst blir forurenset av den utsatte gjødslinga slik at vannhensynet blir vesentlig tilsidesatt, kan ikke statsforvalteren fatte dispensasjonsvedtak. Dersom hensynet til enten formålsbestemmelsen eller den aktuelle bestemmelsen det dispenseres fra, derimot ikke blir vesentlig tilsidesatt, kan dispensasjon innvilges. 

Fjerde ledd: Hensyn som skal særlig vektlegges i vurderingen av om dispensasjon og evt. vilkår skal gis

Etter fjerde ledd skal det ved vurderingen av om dispensasjon skal gis, legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for vannkvalitet, herunder om dispensasjon medfører at vannforekomster ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand, samt konsekvenser for helse, ressursutnyttelse og miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet. Ved vurderingen av konsekvenser for vannkvalitet, må det ses på om tiltaket det søkes dispensasjon for kan medføre forringelse av vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst(er). Forringelse innebærer i denne sammenheng at man får en forverring av økologisk tilstand eller at man får en forverring på ett eller flere parametere under vannforskriften. Avrenning av gjødsel kan f.eks. føre til både økt eutrofiering (overgjødsling) og organisk belastning (oksygensvinn i bunnvann). Det må hensyntas at vannforekomster som allerede er i moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand kan være spesielt sårbare for avrenning av gjødselvarer. Dersom kommunen vurderer dispensasjon etter første ledd, men ikke har den faglige kompetansen til å vurdere effekten av omsøkt tiltak på resipientene (vannforekomster), må den søke faglig bistand hos miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren eller hos vannområdekoordinator.

Det skal også etter fjerde ledd legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, ressursutnyttelse og miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet. Dette innebærer at det kan tale for dispensasjon dersom det gir en klar fordel for ressursutnyttelse, eksempelvis ved at man får utnyttet næringsstoffene i gjødsla bedre. Motsatt taler det mot dispensasjon dersom det gir negativ effekt på ressursutnyttelse (eksempelvis at gjødsel blir spredd når det ikke er plantevekst), eller om det gir negative effekter på helse eller jordsmonnet. 

Kommunen og statsforvalteren kan innvilge dispensasjon med vilkår. Adgangen til å stille vilkår følger av den ulovfestede vilkårslæren. Avgjørelser om dispensasjon etter § 32 hører under forvaltningens skjønn ved at kommunen og statsforvalteren "kan" gi dispensasjon, uten at søker at krav på det. Vilkårslæren innebærer at ved avgjørelser som hører under forvaltningens skjønn, kan forvaltningen stille vilkår som har saklig sammenheng med vedtaket og som ikke er uforholdsmessig tyngende. For at de skal være saklig sammenheng må vilkåret ha en klar forbindelse til den avgjørelsen som vilkåret knytter seg til. For å vurdere om vilkåret er uforholdsmessig, må det gjøres en avveining mellom de fordelene som oppnås ved vilkåret opp mot de ulempene som parten påføres, se NOU 2019:5 punkt 34.2.1 til ny forvaltningslov. Om det skal stilles vilkår ved dispensasjon etter § 32, og hvilket med hvilket innhold, må vurderes konkret. Vilkår kan for eksempel  knytte seg til maksimal mengde gjødsel per dekar eller at det ikke skal gjødsles i en bestemt sone ned mot vannforekomst.

Femte ledd: Innrapportering av vedtak til offentlig register

Basert på erfaringer med tidligere regelverk er det behov for økt standardisering av praksis samt bedre oversikt over unntak og dispensasjoner som gis, blant annet for å kunne vurdere samlet belastning i vannregioner og virkning av forskriften. For å sikre dette skal alle enkeltvedtak som gir dispensasjoner etter forskriften registreres i et offentlig register. Vedtak om dispensasjon etter § 32 sendes i kopi til Landbruksdirektoratet som fører register over vedtakene. Avslag på søknad om dispensasjon trenger ikke sendes til Landbruksdirektoratet.